Quintus Ennius (født 239 f.Kr., død 169 f.Kr.) var en romersk forfatter fra Calabria (Apulia) sørlige Italia av gresk opprinnelse. Til tross for at kun fragmenter av hans diktning har overlevd var hans betydning for latinsk litteratur stor. Han blir stundom kalt for «far til den romerske poesi».[3]
Liv og virke
Ennius var født i Rudiæ, en messapiansk by i nærheten av Alission (dagens Lecce) i Calabria. Dette området besto av en fruktbart fusjon av mange språk, folk og kulturer, messapisk, gresk, oskisk og latin. Ennius var fortsettelsen av en begynnende litterær tradisjon med å skrive tragedier i gresk forstand, praetextæ (en særegen romersk tragediesjangre), og palliatæ (en særegen romersk komediesjanger), foruten også hans mest kjente verk, en historisk epikk kalt Annalene. Andre mindre verker omfattet Epicharmus, Euhemerus, Hedyphagetica, og Saturæ.
Førstnevnte, Epicharmus, presenterte en redegjørelse av gudene og de fysiske virksomhetene til universet. I denne drømte poeten at han hadde blitt fraktet etter døden til et sted av himmelsk opplysning.
Euhemerus presenterte en teologisk doktrine om en veldig forskjellig type i en enkel prosastil modellert etter den greske Euhemeros av Messina, og flere andre teologiske forfattere. I henhold til denne doktrine var gudene på Olympus ikke overmenneskelige makter som fortsatt blandet seg inn i menneskenes affærer, men store generaler, statsmenn og oppfinner fra gamle dager som var minnet etter døden på ekstraordinært vis.
De gjenværende seks bøkene med Saturæ viser en betydelig variasjon i versemålene. Det er tegn på at Ennius varierte versemålene tidvis innenfor selv en enkelt komposisjon. Et hyppig tema var det sosiale livet til ham selv og hans romerske overklassevenner og deres intellektuelle samtaler.
Annalene var et episk dikt i femten bøker, senere utvidet til atten, som dekket romersk historie fra Trojas fall i 1184 f.Kr. og ned til sensuren av Cato den eldre i år 184 f.Kr. Det var det første latinske dikt som tilpasset seg daktylisk heksameter som ble benyttet i gresk epikk og didaktisk poesi. Det førte til at det ble det faste standardversemålet i disse sjangrene i latinsk poesi. Annalene ble en skoletekst for romerske skolebarn, til sist utvidet med VergilsÆneiden. Omtrent 600 tekstlinjer har blitt bevart for ettertiden. En kopi av verket er blant de latinske manuskriptrullene som ble tildekket og siden avdekket i biblioteket i Herculaneum, de siste to aktene var nylig blitt lest.
Sitater
«Seieren er seierrik om den som er overvunnet ikke betrakter seg som det.»[4]
«Den ørkesløse forstand vet ikke hva den ønsker.»[5]
«Amicus certus in re incerta cernitur.» – (sitert av Cicero, Laelius 17.64) Oversettelse: «En sikker venn er sett i en usikker sak».[6]
«Gode gjerninger, om dårlig anbrakt, blir dårlig gjerninger.» – sitert av Cicero i Om plikter (del 2)
«Philosophari sibi necesse esse, sed paucis.» Oversettelse: «Å tenke filosofisk er bra, men endrer lite.» – sitert av Cicero i Tusculanes, bok II, del 1.
«Nulla sancta societas / Nec fides regni est» – «Intet hellig fellesskap / Heller ingen tro (hvor) kongedømme er» – sitert av Cicero i "Om plikter (del 1)"
Litteratur
Brooks, R. A. (1981): Ennius and Roman Tragedy
Evans, R. L. S. (1999): «Ennius» i: The Dictionary of Literary Biography: Latin Writers. Ward Briggs (red.). Vol. 211.
Jocelyn, H. D. (1967): The Tragedies of Ennius.
Jocelyn, H. D. (1972): «The Poems of Quintus Ennius» i: Temporini, H. (red.) ANRW I.2, 987-1026
Skutsch, O. (1985) : The Annals of Quintus Ennius.
Fitzgerald, William & Gowers, Emily (red.) (2007): Ennius Perennis: The Annals and Beyond, Cambridge: Cambridge Philological Society; Cambridge Classical Journal. Supplementary Volume, 31.
