Else Øyen (født 1934) er en dansk-norsk sosiolog og professor emerita i sosialpolitikk ved Universitetet i Bergen. Hun er kjent for sitt arbeid innen internasjonal fattigdomsforskning. Hun deltok i oppbyggingen av norsk samfunnsvitenskap først ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og siden ved det nyetablerte Sosiologisk institutt i Bergen. I 1975 ble hun instituttets første kvinnelige professor.[2] Hennes fagområde fikk etterhvert status som eget senter, Senter for helse- og sosialpolitiske studier, senere Senter for internasjonal fattigdomsforskning, som hun ledet. Hun var i perioden 1957–1988 gift med sosiologiprofessor og tidligere rektor for UiB Ørjar Øyen.[3]
