Elmarked

Elmarked (i Norge også kalt kraftmarked) er markedet mellom produsenter, leverandører og forbrukere av elektrisitet via et overføringsnett.[1] Elmarkedet skiller seg fra andre markeder ved at produksjon og forbruk skjer instant. Mye av handelen skjer via kraftbørser som Nord Pool. Større synkroniserte nettverk er gjerne inndelt i mindre prisområder,såkalte bud- eller elspotområder, som dekker hele eller deler av land. Beslektet med markedet er handelen med naturgass, Opprinnelsesgaranti og Elsertifikat.
Ved ubalanse mellom tilbud og etterspørsel endrer frekvensen i generatorene seg, og dersom den er i ferd med å havne utenfor et fastsatt område, vanligvis omkring 50 eller 60 hertz, vil produsenter regulere produksjonen eller tilføre motstand.
Flere kraftmarkeder ble liberalisert på 1990-tallet. Det skjedde blant annet etter en erkjennelse om at vertikalt integrerte kraftforetak ga økt risiko for underinvesteringer i nettet.
Kraftmarkedet i Norge
I Norge omtales elmarkedet gjerne under fellesbetegnelsen kraftmarkedet. Som ett av verdens førse, ble kraftmarkedet i Norge deregulert i 1991. Tidligere hadde det vært regulert gjennom Foreningen Samkjøringen, fra 1971 Samkjøringen av kraftverkene i Norge. I 1993 ble en egen kraftbørs etablert, og i 1996 ble det norske og svenske markedet slått sammen, og ved årtusenskiftet også de finske og danske markedene gjennom Nord Pool. Andre sentrale børser er European Energy Exchange. I 2018 ble Norge tilsluttet Acer gjennom EUs tredje energimarkedspakke.[2][3]
Markedet i Norge er inndelt i 5 prisområder, etter at Midt-Norge ble innført som eget prisområde i 2009 i forbindelse med kraftmangel. På slutten av 1990-tallet var flere av områdene vanligvis priset samlet, Øst, Sør og Vest hadde felles pris, mens Nord og Midt hadde felles pris. [4][5] Ennå i 2012 var det ofte slik at flere bud-områder fungerte som ett prisområde store deler av tida.[6]
Referanser
- ^ Kvartalsrapport for kraftmarkedet. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 2010. ISBN 9788241007255.
- ^ «Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken». Stortinget (på norsk). 7. november 2017. Besøkt 18. desember 2024.
- ^ Askheim, Lars Olav (19. september 2024). «tredje energimarkedspakke». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. desember 2024.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ Solem, Gerd (2003). Study of the day-ahead prices from the European exchanges. Trondheim: SINTEF Energy Research. ISBN 8259425092.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. desember 2024.
Litteratur
- Nord Pool.Hjalmarsson, Lennart (1999). Nord Pool. Sandvika: Centre for Energy and Environment at the Norwegian School of Management, Unit for Electricity Studies.
- NOU 2023 om kraftmarkedet.Mer av alt – raskere. Oslo: NOU 2023, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Teknisk redaksjon. 2023. ISBN 9788258315374.
- NOU 2022 om strømnettet Nett i tide. Oslo: NOU 2022, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Teknisk redaksjon. 2022. ISBN 9788258315015.
- Statnetts 10 års jubileumsbok Balansekunst : Statnett 10 år : 1991 - 10 - 2001 «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. desember 2024.
Content Disclaimer
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.
- The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
- There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
- It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
- Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
- Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.