Hun hadde oppholdt seg en del år hos sin mormor Eleonora av Württemberg (1552–1618), landegrevelig enke av Anhalt, da hertug Julius Ernst av Lüneborg fridde til henne i 1610. Hun avslo, hvilket vakte mormorens vrede, mens foreldrene viste forståelse.[4]
Etter frieriet
Hans den yngre sørget for sine ugifte døtre, og hadde i sitt testamente bestemt at de skulle oppholde seg hos broren Joachim Ernst. Han sørget for at Eleonora kunne føre sin egen tilværelse, idet han skjenket henne landsbyen Retwisch, hvor hun lot oppføre et hus. Under Torstenssonkrigens herjinger sørget Christian IV for at hun fikk være i fred for hans soldater.[4]
Hun døde på Rethwisch i 1669,[5] hvoretter landsbyen gikk tilbake til broren.