Eksempel på ERT-måling, der viser tilsynelatende resistivitet i jorden. Hver blå prikk viser plasseringen av en elektrode. Dataene er fra og visualisert vha. pyGIMLi[1].
Elektrisk resistivitet tomografi (ERT) er en geofysisk metode for å kartlegge undergrunnens elektriske resistivitet. Metoden fungerer ved å sende elektrisk strøm gjennom jorden ved hjelp av to elektroder, mens potensial og motstand måles mellom to andre elektroder. Beregning av tilsynelatende resistivitet baseres på strømstyrken, den målte spenningen, og posisjonen til elektrodene i forhold til hverandre.[2]
Denne teknikken er spesielt nyttig for å identifisere geologiske strukturer med ulike elektriske egenskaper, for eksempel så har leire svært lav og granitt svært høy motstand.[3]
Bruksområder
ERT er en effektiv kartleggingsmetode som kan brukes innen mange ulike næringer. Den kan brukes for å kartlegge grunnen blant annet for å avgjøre hvor det finnes kvikkleire. Dette er viktig å vite når man for eksempel skal planlegge byggeprosjekter. I tillegg kan man kartlegge hvor det finnes grunnvann og avgjøre vannkvaliteten. Metoden brukes også innen gruvedrift, da den kan brukes for å finne ulike mineraler. I forbindelse med deponier kan man bruke metoden for å overvåke forurensning under bakken[3][4].
Utførelse
Viser tre eksempler på mulige opsett av elektroder ved måling av resistivitet i jorden. Elektrodene A og B sender ut en elektrisk strøm, mens elektrodene M og N måler potensialforskjellen. Hvis avstanden mellom elektrodene øker, kan man måle dypere lag i bakken.
Elektrisk resistivitets-tomografi (ERT) er en ikke intrusiv geofysisk undersøkelse. ERT innebærer å legge ut et utlegg på minimum fire elektroder av sink eller rustfritt stål med lik avstand mellom hverandre. Elektrodene kobles opp mot en kabel som har tilsvarende mange kanaler som elektroder i bakken. De to ytterste elektrodene påføres strøm fra en kilde og spenningspotensialet mellom ytterelektrodene måles av to måleelektroder i midten.[5]
Den elektriske resistiviteten til løsmasse måles i (Ω⋅cm). Forskjellige bergarter, mineraler, sedimenter og løsmasser har forskjellige elektrisk resistivitetskarakteristikk[5]. Undersøkelsesdypet avhenger av lengden på profilet. Oppløsningen på undersøkelsen er direkte tilknyttet elektrodeavstand. Et dypere undersøkelsesdyp vil kreve en lengere ERT profil. Kortere elektrodeavstand tilsvarer høyere oppløsning i sluttresultatet. Ved endt undersøkelse vil man kunne produsere en grafisk fremstilling med fargekonturer av undergrunnen.
ERT er en fellesbetegnelse og kan ha forskjellige konfigurasjoner rettet mot et spesifikt formål og geologisk setting. Eksempler på forskjellige konfigurasjoner kan være: Pol-pol, Wenner, Schlumberger og Pol-Dipol.[5]
