Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk, tverrfaglig emne for alle masterstudenter ved NTNU. Etter at fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund trådte i kraft 1. januar 2016, er EiT nedfelt i NTNUs studieforskrift, og skal være innført som et obligatorisk emne også i masterprogrammene ved de fusjonerte høyskolene innen 2021.

Målet med emnet er å forberede studentene på tverrfaglig samarbeid i yrkeslivet. I tillegg skal studentene utvikle innsikt i egen faglig kompetanse og gruppeadferd.^[1] Studieformen er erfarings- og prosjektbasert, og studentgruppene arbeider med egendefinerte prosjektoppgaver.

Eksperter i team (EiT) ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studentene burde få erfaring i å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv, og få trening i å bruke sin fagkompetanse for å løse komplekse oppgaver.

Rektor Gunnar Bovim, NTNU^[2]

Undervisningen er organisert i klasser (landsbyer) på 25–30 studenter, og innenfor disse arbeider studentene i tverrfaglige grupper på rundt fem personer. Mange av gruppene samarbeider med eksterne aktører fra arbeids- og næringsliv.

Fra 1. januar 2017 ligger fagseksjonen som organiserer EiT under Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Tidligere lå det som da het EiT-staben direkte under rektor. Ved hvert fakultet finnes kontaktpersoner som svarer på praktiske og administrative spørsmål, og faglærere som fungerer som landsbyledere.

Det finnes to hovedtyper EiT-landsbyer: Intensivlandsbyene har daglig oppmøte i tre uker, langsgående landsbyer har én felles arbeidsdag ukentlig gjennom vårsemesteret.^[3] For begge landsbytypene er det avsatt 15 arbeidsdager.

Evalueringen er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant studentene, intervjuer og observasjoner av arbeidet i landsbyene.^[4]

Ideen om et fellesemne for masterstudentene kom allerede i 1993, da Virksomhetskomiteen ved NTH foretok en undersøkelse for å kartlegge hva som burde inngå i en ny femårig sivilingeniørutdanning. Undersøkelsen ble foretatt blant personer som var uteksaminert fra NTH de siste tjue årene; blant ledere i næringslivet og på fakultetene – og i studentutvalget ved NTH. Et ønske som gikk igjen, var tverrfaglig prosjektarbeid. Det hadde lenge vært kritikk mot utdanningens manglende samfunnsrelevans, tverrfaglig prosjektarbeid burde kunne bedre dette.^[5]

Eksperter i team ble innført våren 2001, i første omgang kun for sivilingeniørstudentene. Høsten 2002 vedtok NTNUs styre at emnet på lengre sikt skulle gjennomføres for alle masterstudenter. HF-fakultetet var det første fakultetet, utenom sivilingeniørstudiet, som innførte EiT, i første omgang som et frivillig emne. Innføringen krevde til dels store endringer i studieplanene, men etter fem år var EiT innført som obligatorisk emne i alle studieprogram.

Etter fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund, er EiT blitt nedfelt i NTNUs studieforskrift. Der stadfestes det at «Eksperter i team skal være innført ved alle masterprogram fra og med vårsemesteret 2021».^[6]

I samme paragraf pkt. 4 står det: «Rektor vedtar hvilke studieprogram som kan unntas fra kravet om Eksperter i team og retningslinjer for når studenter kan fritas fra Eksperter i team.» Eksempel på studieprogram som kan unntas er arkeologi, der feltarbeid ofte foregår samtidig med EiT.

De første årene var det en del misnøye med EiT. Det var spesielt studentene innenfor humaniorafagene som hadde innvendinger, ikke mot EiT som idé, men mot å skulle innpasse et «faglig irrelevant» emne, med obligatorisk oppmøte, i et allerede travelt masterstudium.^[7]

I 2005 gjennomførte det samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet NIFU STEP en evaluering av Eksperter i team. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra NTNU. Hovedvekten var lagt på å få frem studentenes erfaringer, men også de faglige lederne i landsbyene og læringsassistentene ble intervjuet.^[4] 837 studenter deltok i undersøkelsen.

Erfaringen med å arbeide sammen med studenter fra andre fagretninger ble vurdert som positiv. Tre av ti syntes likevel EiT var bortkastet tid. Over halvparten syntes arbeidsmengden var for stor i forhold til emnets omfang på 7,5 studiepoeng. Mange studenter var heller ikke fornøyd med den faglige komponenten. Ledelsen for EiT påpekte at spørsmålene i undersøkelsen var stilt slik at studentene svarte på om emnet var faglig nyttig for deres egen fagdisiplin. Tanken bak EiT er at studentene skal oppnå ny og tverrfaglig innsikt gjennom arbeidet i landsbyene.

Forskerne bak NIFU STEP-rapporten anbefalte å fortsette med EiT. De vurderte dette som en god idé, og som et unikt konsept, som utnyttet at NTNU er et universitet med stor faglig bredde og sterk teknologisk profil.^[8]

Det gjennomføres årlige studentevalueringer, og resultatene viser at emnet har funnet en form og en plass i studiet som gjør at studentene i hovedsak er fornøyd med det (pr. 2015).^[9]

Etter at emnet hadde vært gjennomført to ganger, våren 2001 og våren 2002, mottok NTNU Utdannings- og forskningsdepartementets Utdanningskvalitetpris 2002 for EiT.^[10]

NTNU fikk Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning også i 2020 og 2021, for tiltaket «tverrfaglig samarbeids- og endringskompetanse for en bærekraftig utvikling», som er emnet EiT.^[11][12]

Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU] innførte i studieåret 2013/2014 et 5 studiepoengs-emne kalt «Eksperter i team». Ut fra emnebeskrivelsen ligner NMBUs opplegg på NTNU-emnet.^[13]

Flere nordiske universitet og høyskoler har innført emner som ligner EiT; som delvis er inspirert av NTNUs pedagogiske modell, og delvis utvikles i samarbeid med NTNU.^[14]

I 2013 tok EiT-staben ved NTNU initiativet til å danne et skandinavisk Eksperter i team-nettverk. Nettverkets første møte ble avholdt i september 2014 i Uppsala.

De deltagende universitetene var fra starten, i tillegg til hovedpartner NTNU: Norges handelshøyskole; Business Academy Aarhus^[15] Syddansk Universitet; Lunds universitet og Uppsala universitet. Senere er Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Universitetet i Bergen (UiB) og Høyskolen i Bergen (HiB) kommet til. I tillegg til utdanningsinstitusjonene, er også LO og Næringslivets Hovedorganisasjon blitt partnere i nettverket.

I 2014 ble EiT-nettverket tildelt 29 000 euro fra Nordplus-programmet.^[16]

I 2016 bevilget Nordplus 30 000 euro for videreutvikling av nettverket, som hadde vist seg å være svært livskraftig. Nettverket var også blitt tverrsektorielt, ved at arbeidslivet hadde sluttet seg til det. Behovet for en pedagogisk arena for innovativ utdanning i hele Skandinavia var blitt tydeliggjort.^[17]

Interdisciplinary Teamwork Skills for the 21st Century (Its21)

I juni 2015 arrangerte EiT-nettverket for første gang konferansen «Interdisciplinary Teamwork Skills for the 21st Century (Its21)». Konferansen ble holdt i Trondheim, ved NTNU.^[18] I juni 2016 ble neste «Its21» arrangert i Aarhus, og i juni 2017 arrangeres konferansen i Uppsala.^[19]

• Brandt, Thomas; Nordal, Ola (2010). Turbulens og tankekraft : historien om NTNU. Pax. s. 442–443. ISBN 9788253033488. 
• Hauge, Eivind Hiis (21. januar 2003). «Dugnad for realfagene». Dagbladet. 
• Hovdhaugen, Elisabeth; Aamodt, Per Olaf (2005). Eksperter i team: En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005. NIFU STEP skriftserie. NIFU STEP. 
• Hugubakken, Tore (1. september 2005). «Eksperter i Team er en god idé». Universitetsavisa. 
• Sortland, Bjørn (red.) (2016). Eksperter i team 2017 : håndbok for landsbyledere og læringsassistenter (8 utg.). Trondheim: NTNU. ISBN 9788279842071. 
• Sortland, Bjørn (2015). «Læringsarena for tverrfaglig samarbeid - Eksperter i team». Uniped (4): 284–292. 

• NTNUs nettsted for EiT