Reiersen var anleggs- og bygningsarbeider. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1899, og fikk etter hvert flere tillitsverv i organisasjonen. Fra 1908 til 1913 var han formann i Bratsberg Arbeiderpartiet, fra 1914 til 1915 i Bodø Arbeiderparti.
Han var redaktør i AP-avisen Bratsberg-Demokraten fra 1919 til 1921, og hadde vervet som formann i Telemark Arbeiderparti fra 1922 til 1923. Fra 1915 til 1920 satt han i Arbeiderpartiets landsstyre, og i 1922 ble han stortingsrepresentant.
Ved den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 fulgte han Norges Kommunistiske Parti, og hadde de nærmeste to årene vervet som formann i Telemark distrikt av NKP. Han var i 1924 og 1927 partiets førstekandidat ved valg i Telemark og Aust-Agder, og ble i 1926 varaordfører i Skien.
I 1916-1919 og igjen i 1924 var han redaktør for avisa Ny Dag, og i årene fra 1925 til 1929 var han tilbake som redaktør i sin gamle avis Bratsberg-Demokraten, som nå hadde fulgt NKP og skiftet navn til Telemark Kommunistblad.
Han arbeidet etter dette som forretningsfører i NKPs avis Ny Tid til han ble ekskludert fra partiet i 1930. Etter eksklusjonen sluttet han seg igjen til Arbeiderpartiet.
Under krigen ble Reiersen arrestert i januar 1945. Han satt på Grini fram til frigjøringen.[2]
Referanser
^abStortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 597[Hentet fra Wikidata]
^Side 294-295. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
