Li studerte sosialøkonomi i Oxford, Brussel og Paris fra 1902 til 1903 og senere fra 1911 til 1912. Han var den første formann i Fællesutvalget for Kristiania-lagene, blant forløperne til Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund som ble stiftet i 1903.
Hans politiske standpunkter gjorde også at han ble kjent som «Norges første militærnekter». I 1906 ble han dømt til tre måneders fengsel for militærnekting, i 1907 til ett års fengsel.[2]
Sammen med Olav Kringen redigerte han det første nummeret av tidsskriftet Det tyvende Aarhundrede i 1901. Han var medarbeider i Arbeiderparti-avisen Social-Demokraten i Oslo fra 1901 til 1909, deretter redaktør av avisen 1ste mai i Stavanger fra 1909 til 1916. De neste årene arbeidet han administrativt med folkeregister og pensjoner for det offentlige, før han i 1919 ble direktør i Norges Byforbund og redaktør av Kommunalt Tidsskrift. Han satt som direktør i byforbundet helt fram til 1945.
I Stavanger satt han også i bystyret og formannskapet i årene 1914–1916 og 1917–1919. Han var formann i skolestyret 1918—1919 og rasjoneringssjef 1917–1919.
I hovedstaden var han formann i Oslo i Havebyselskaps styre fra 1921 til 1945 og formann i Norges Kooperative Landsforenings kontrollutvalg fra 1926—1936.
Li satt i styrer og direksjoner i flere finansinstitusjoner, blant annet i Forsikringsselskapet Samvirke og Samvirkebanken.[3] Han døde i februar 1955 og er gravlagt ved Vestre Aker kirke.[4]
