Etter Vestheim skole og eksamen artium fra Aars og Voss' skole i 1900, flyttet han til Argentina og fikk jobb innen landmåling. Etter å ha vært med på ekspedisjoner, var han tilsatt i farens Farmand 1903–07. Med broren Hans Sundt (1884–1969) drev han Sundt Hnos. & Cia i La Plata-området der onkelen Mauritz Sundt var en ledende skikkelse.[2] Firmaet med broren gikk nedenom og hjem på 1920-tallet, men Sundt startet Eilert Sundt & Co. som han drev fra Oslo. Fra 1924 til 1948 var han argentinsk konsul i Oslo.
Idrettsleder og fjellklatring
Eilert Sundt tilhørte et miljø av unge klatrere som grunnla Norsk Tindeklub:
Da George Paus og Eilert Sundt, henholdsvis 16 og 18 år gamle, innfant seg på Turtagrø i 1899, markerte det opptakten til en ny æra for norsk tindesport. [...] De nærmeste årene troppet adskillige unge fjellsportsentusiaster opp på Turtagrø – generasjonen som skulle danne grunnstammen i de kommende tiårenes klatremiljø, og som stiftet Norsk Tindeklub
Sundt var nestleder i Skiforeningen og leder av Norsk Tindeklub i to perioder: 1908–11 og 1916–18. Omkring 1910 gjorde han flere førstebestigninger sammen med den svenske Carl Wilhelm Rubenson (1885–1960). Han var, sammen med Olaf Lützov-Holm og Thorleif Bache (1880–1964), den første nordmann til å bestige Aconcagua i Argentina. Dette gjorde han i 1915, og det ble den sjette bestigningen av dette fjellet og den første vinterbestigningen.[4] Han skrev flere bøker fra Sør-Amerika.[5]
Familie
Han var av slekten Sundt, sønn av Therese Ellingsen (1853–1935) og Farmand-redaktør Einar Sundt (1854–1917), og derved sønnesønn av samfunnsforskeren Eilert Sundt. I 1918 giftet han seg med Marie Jacoba (Trulte) Falsen Sundt (1897–1964/73) som var aktiv innen behandlingsformen Mensendieck.[1]
