Eilert Pedersen Mo (1879–1936) var en norsk lærer og dialektforsker.
Liv
Han var sønn av læreren Peder Moe og Marit Onsøyen. Etter middelskoleeksamen i Trondheim tok han lærereksamen ved Tromsø lærerskole i 1900 og var lærer i Soknedalen fra 1902 til 1907. Siden var han lærer i Romundstad skolekrets i hjembygda Rindal.
Ved siden av lærergjerningen utga Mo flere avhandlinger om dialekten i Rindal, særlig om ulike tonelag.[3] Han skrev artikler for Norsk Folkekultur og Maal og Minne. Han utga også en samling salmer. Som språkforsker var Mo selvlært, men han fikk stipend til opphold ved universitetet i Kristiania på 1920-tallet. Han sto dessuten i brevveksling med flere av tidens språkforskere.