Eid prestegjeld (Sogn og Fjordane)

Eid kirke

Eid prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nordfjord prosti. Det omfattet sogn i tidligere Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Eid kirke.

Eids kirkesogn er nå en del av Stad kirkelige fellesråd, og underlagt Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Eygis sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Eid prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Eid med Stårheim, Hornindal, Davik, Rugsund og Ålfoten annekssogn.[4]

Ved kgl.res. av 6. juni 1740 og 17. februar 1741 ble det vidløftige Eidsfjords Præstegjeld delt ved at Davigen som hovedsogn med Rugsund og Ålfoten annekssogn ble opprettet som et eget sognekall.[1][5]

Eid prestegjeld dannet grunnlaget for Eid formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 30. september 1865, jfr. kgl.res. av 4 juni 1866, ble Hornindalen skilt ut som eget sognekall,[7] gjeldende fra 1. januar 1867.[1]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Sogneprester

Referanser

  1. ^ a b c Rygh, O. (Oluf) (1919). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 427-8. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 90. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
  5. ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 746-7,773. 
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx#: Grøndahl. 1868. s. 235. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.