ESP8266



ESP8266 er en prisgunstig 32-bit-mikrokontroller med lavt strømforbruk fra det kinesiske selskapet espressif. Det åpne designet gjør det mulig å bygge opp WLAN-kontrollerte aktuatorer og sensorer. Blant de fri utviklingsverktøyene er GNU Compiler Collection inkl. Toolchain tilgjengelig.
Arkitektur
32-bit-Prosessorkjernen av typen Xtensa LX106 fra Tensilica har en Systemklokke med 80 MHz – 160 MHz, har 64 kb RAM programminne, 96 kB RAM som dataminne og et internt ROM, som inkluderer en uforanderlig boot-loader. Som særlig kjennetegn og av kostnadsårsaker har ikke ESP8266 noe internt, ikke-flyktig og programmerbart flashminne for applikasjonsspesifikk fastvare. Fastvaren er fullstendig lagret i et eksternt, serielt flashminne, og lastes blokk for blokk inn i det interne RAM-minnet for utførelse og blir utført der.[1] For periferi er blant annet et SPI-grensesnitt og et integrert trådløst lokalt datanett (WLAN etter IEEE 802.11 b / g / n) tilgjengelig.
Mikrokontrolleren er også å få sammen med en minimalkrets med kvartsoscillator og flashminne i form av ulike moduler for direkte bruk. Alt etter modultype er opptil tolv I/O-porter, et I²C-grensesnitt, et I²S-grensesnitt, et SPI-grensesnitt, et asynkront serielt grensesnitt (UART) og en 10-bit analog-til-digital omformer tilgjengelig utenfra. Alle I/Os blir drevet med 3.3 V.
Koding
Ved siden av GCC og direkte programmering i C finnes forskjellige fastvarevarianter :
- Lua-basert interaktiv programmering under betegnelsen NodeMCU.
- Micropython (Python-basert interaktiv programmering)
- Circuitpython Python-basert interaktiv programmering)
- Arduino-/C++-basert programmering.[2]
- At-Command for bruk som et serielt til WLAN grensesnitt
- ESP Easy for styring av sensorer / aktuatorer via WLAN
- ESP BASIC
Fastvarevariantene NodeMCU og Micropython støtter interaktiv programmering av ESP8266. Programmene lagres i det eksterne flashminnet, og den kompliserte minnehåndteringen, for eksempel den nødvendige blokk-for-blokk-omlasting av eksterne programdata i det interne RAM-minnet, blir abstrahert av utvikleren ved hjelp av passende programvarefunksjoner, noe som i stor grad forenkler programmeringen av ESP8266.
Som etterfølger av ESP8266 har espressif utviklet mikrokontrolleren ESP32 med noen forbedringer som bluetooth og en Hallsensor.
Litteratur
- Erik Bartmann: Das ESP8266 Praxsisbuch: Mit NodeMCU und ESPlorer. Elektor-Verlag, 2016, ISBN 978-3-89576-321-2.
- Neil Kolban: Kolban's Book on the ESP32 & ESP8266. Leanpub (english)
Lenker
- HowTo ESP8266/ Arkivert 2017-12-14 hos Wayback Machine (engelsk)
- Dataark, Sdk-er og eksempler (engelsk)
- NodeMCU & ESP Tutorial Med Arduino IDE (tysk)
- ESP8266 og ESP8285 moduler-Instruksjoner
Referanser
- ^ Paul Sokolovsky: Getting the most out of ESP8266 (englisch)
- ^ «How to Install the ESP8266 Board in Arduino IDE». Besøkt 25. mai 2018.
Content Disclaimer
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.
- The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
- There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
- It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
- Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
- Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.