Dyrerettigheter forsvares av de bevegelser som kjemper for å forhindre at husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelse[1][2] som forsåvidt ikke bare ønsker å skaffe dyr bedre forhold,[3] men også å innlemme andre arter enn mennesket inn i det moralske fellesskap[4] ved å gi deres grunnleggende interesser – for eksempel interessen av å unngå lidelse – den samme overveielsen som hos mennesker.[5] Bevegelsen mener at dyr hverken juridisk eller etisk bør betraktes som menneskers eiendom eller behandles som ressurser for menneskelige formål.[6]
Kritikere av begrepet dyrerettigheter innvender at dyr ikke er bevisste, inngår i en sosial kontrakt eller foretar moralske valg, og dermed ikke kan inneha rettigheter.[trenger referanse] De som forfekter dette synspunktet argumenterer for at det ikke i seg selv er galt å bruke dyr som mat, til fornøyelse og i forskningsøyemed, selv om menneskene kan ha plikt til å sørge for at de ikke lider unødvendig.[7] Dette synspunktet kalles generelt dyrevelferdssynspunktet og fastholdes av noen av verdens eldste dyrerettighetsgrupper.
Filosofisk grunnlag
Religiøst syn på dyrs rettigheter
Bibelen gir Adam et forvalteransvar "over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." [8] Dette har vært tolket både som et ansvar for dyrs rettigheter og som en rett til å eie dyr. Jainisme, Buddhisme og Hinduisme baserer sin respekt for dyr ut fra doktrinen "Ahiṃsā" - å ikke skade eller drepe. Hinduismen ser på dyr som vesner med sjel, og at sjelen bevares gjennom reinkarnasjon som menneske eller dyr. Islam anser dyr som en gave fra Gud, og de må behandles deretter. [9]
Akademisk syn på dyrs rettigheter
UtilitaristenPeter Singer skrev i 1970 boken "Animal Liberation". Singer hevder at dyrs evne til å føle smerte gjør at de må tas hensyn til når man skal vurdere hva som er moralsk gode valg. Dyr og mennesker skal ikke behandles likt, men de skal vurderes likt. [10] Singer mener at lavere intelligens ikke er et godt kriterium for å tillegge mennesker eller dyr mindre vekt. Singers brukte samme type argumentasjon som kvinnebevegelsen brukte for kvinnefrigjøring til å argumentere for dyrs frigjøring. Singers bok ble et filosofisk grunnlag for "bevegelsen for dyrenes frigjøring" (Animal liberation movement), og Singer konkluderer med at alle bør bli vegetarianere eller veganere.
I 1983 kom Tom Regans bok "The Case for Animal Rights" ut. Regan argumenterer pliktetisk og skriver om et individ med rettigheter at: "(det) involverer mer enn bare å være i live og bevisst. ..individer er subjekt i eget liv hvis de har tro og ønsker, oppfattelsesevne, minne, og en ide om fremtiden, inkludert sin egen fremtid." Regan mener at alle som er et subjekt i eget liv har en egenverdi, en iboende verdi, og kan ikke behandles bare som beholdere. Verken dyr eller barn kan inngå en juridisk bindende kontrakt, men de har stor verdi for andre rundt dem. Regan hevder at det er vanskelig å argumentere for hvorfor dyr ikke skal ha de samme rettighetene som barn. [11] Regan argumenterer mot Singers utilitarisme, ved å si at det er umoralsk å drepe en rik tante for å gi pengene man arver til gode formål.
Aktivisme
På 1970-tallet, etter å ha vært fengslet for å angripe bilene til jegere i England, startet en liten gruppe aktivister "Animal Liberation Front" (ALF) som en lederløs undergrunnsbevegelse som kjempet for å frigjøre dyr fra gårder og laboratorier. Ideen spredte seg til USA, og fra 1980-tallet frem til 2000-tallet økte aktiviteten blant ekstreme dyreaktivister. Militante grupper som kjempet for dyrs rettigheter, som "Animal Rights Militia", "Animal Liberation Brigade" og SHAC, bidro til at ALF ble satt på listen over terroristorganisasjoner.
[12][13] Fremdeles foretar aktivister i USA aksjoner der dyr slippes ut fra gårder eller pelsdyrfarmer. [14]
PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) ble grunnlagt i 1980, og er (ifølge dem selv) verdens største dyrerettighetsorganisasjon. PETA bidrar ikke i voldelige eller skadelige aktiviteter, men tar heller ikke avstand fra det. [15] PETA er mot artssjåvinisme, at hvilken art man tilhører bestemmer hvilke rettigheter man har. PETA sender inn sympatisører med skjult kamera for å dokumentere mishandling av dyr, eller for å dokumentere aksjoner mot de de mener mishandler dyr. PETA fremmer veganisme og hevder at hver veganer redder nesten 200 dyr hvert år. [16]
"Nonhuman Rights Project" (NhRP) er en annen aktivistgruppe som ønsker å avskaffe menneskers eiendomsrett over dyr. I 2013 saksøkte NhRP staten New York for å gjøre fire sjimpanser til personer ifølge loven. Alle sjimpansene fikk sine saker avvist, men to av dem anket og fikk saken opp til ny vurdering i 2015. Også denne gangen ble saken avvist, men at anken ble vurdert og grunnlaget den ble avvist på ble ansett som en viktig prinsipiell seier av NhRP. [17][18]
^Guither, Harold D. (1997): Animal Rights: History and Scope of a Radical Social Movement. Southern Illinois University Press; nytrykk. ISBN 0-8093-2199-8
