Drengstu’viser

Prøysen på scenen.

Drengstu'viser er ei visebok av Alf Prøysen, utgitt i 1948 på Tiden forlag.[1] Boka var Prøysens andre bokutgivelse etter novellesamlinga Dørstokken heme (1945), og den solgte i hele 140 000 eksemplarer[2], noe som understreker Prøysens popularitet på denne tida. «Det var det året je var sjenni,» skal han ha sagt om dette hektiske året.

Boka inneholdt 12 viser; alle melodiene er tradisjonsmelodier, eller eventuelt Prøysens egen bearbeidelse av tradisjonsmelodier. Sangene er blant annet Steinrøysa neri bakken, Griskokk-trøsta, Den skyldige, Den uskyldige, Husmannspolka, Peppersvenn-vise og Hæin Lars æ på Hamar.

Tittelen på samlingen viser til drengstua, de mannlige gårdsarbeidernes bolig på større gårder. De fleste visene i Drengstu'viser forteller om tilknytninga til husmannskulturen og grendefolket; visene «fortel om ei utprøvandre og kritisk holdning til den rådande ideologien både i bygda og i samfunnet elles.»[3]

Referanser

  1. ^ ebok fra bokhylla.no
  2. ^ Knut Imerslund. «Alf Prøysen – idylliker eller opprører?». I: Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap. 1995
  3. ^ Torhild Viken «Frå griskokk til nasjonalskald. Alf Prøysens veg frå husmannskulturen til høgkulturen - med utgangspunkt i visene hans». I: Ei Bok om Alf Prøysen, 1980
Autoritetsdata