PROFILPELAJAR.COM

Domenico Cimarosa
Født	17. des. 1749; Aversa
Død	11. jan. 1801 (51 år); Venezia
Beskjeftigelse	Komponist
Utdannet ved	Conservatorio Santa Maria di Loreto
Nasjonalitet	Republikken Venezia
Gravlagt	San Michele Arcangelo
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
IMDb	IMDb
	Notable verk
	Il matrimonio segreto
	Domenico Cimarosa på Commons

Domenico Cimarosa (1749–1801) var en italiensk opera komponist i den napolitanske skole.

Cimarosa skrev mer enn 80 operaer. Som hovedverk regnes Il matrimonio segreto (1792, «Det hemmelige ekteskap»).

Liv og virke

Ungdomsår

Foreldrene var fattige, men sørget likevel for at sønnen fikk en god utdannelse. Etter at de flyttet til Napoli, sendte de ham til en friskole knyttet til et av byens klostre. Klosterets organist, Padre Polcano, la merke til guttens intelligens og gav ham grunnleggende musikkundervisning og en innføring i landets litteratur. Takket være Polanos innflytelse fikk Cimarosa en friplass på Napolis konservatorium, Santa Maria di Loreto, hvor Niccolò Piccinni, Antonio Sacchini og andre navngjetne musikere var blant hans lærere. I løpet av de elleve årene Cimarosa var her, studerte han hovedsakelig mestrene fra den gamle italienske skolen.

Berømmelse

Cimarosa startet komponistkarrieren i 1772 med uroppføringen av buffaen Le stravaganze del conte på Teatro del Fiorentini i Napoli. Verket har bare to akter og derfor hengte man på enakteren Le Pazzie di Stelladaura e di Zoroastro, en farse full av humor og overdrivelser. Produksjonen ble en suksess og Cimarosas ry begynte å bre seg. I 1774 fikk han en invitasjon fra Roma om å skrive en opera til kommende sesong, og i den anledning komponerte han buffaen L'Italiana in Londra som gjorde ham berømt over hele Italia.

Reiseår

De neste 13 årene av Cimarosas liv var lite bemerkelsesverdige. Han skrev en rekke operaer for ulike italienske teatre, bodde tidvis i Roma, tidvis i Napoli, og reiste rundt på oppføringer. Fra 1784 til 1787 bodde han i Firenze og skrev utelukkende for byens teater. På denne tiden var han enormt produktiv, han skrev buffaer, seriaer, kantater og kirkemusikk. Verd å nevne er Caio Mario; de tre bibelske operaene Assalone, La Giuditta og Il Sacrificio d'Abramo, og i tillegg Il Convito di Pietra og La Ballerina amante, en komisk opera som med stor suksess ble uroppført i Venezia.

I 1787 reiste Cimarosa til St. Petersburg etter invitasjon av tsarina Katarina den store. Han ble ved hoffet hennes i fire år og skrev et enormt antall komposisjoner, i hovedsak leilighetsverk. Felles for de aller fleste er at ikke en gang navnene er bevart. Et viktig unntak er rekviemet Messa da Requiem i g-moll fra 1787, som var et bestillingsverk i anledning den franske ambassadøren til St. Petersburgs død. Cimarosa forlot Russland i 1791, og på invitasjon av keiser Leopold II, reiste han til Wien for å gå inn som Antonio Salieris etterfølger. Her komponerte han mesterverket Il matrimonio segreto (1792, «Det hemmelige ekteskapet»), som regnes som en av de aller beste innen sjangeren lettere operamusikk. I 1793 returnerte Cimarosa til Napoli hvor Il matrimonio og andre verk ble møtt med stort bifall. Blant komposisjonene fra dette siste oppholdet i Napoli kan den sjarmerende buffaen Le astuzie femminili og seriaen Gli Orazi e Curiazi nevnes. Den siste skrev han for Venezia i 1796, og skapte med det et verk som pekte langt ut over 1800-tallet.

Siste år

Da Napoli ble besatt av franske tropper, tok Cimarosa komposisjonsoppdrag for de nye makthaverne, og etter at de hadde trukket seg tilbake og bourbonerne igjen satt med makten, ble han i likhet med andre kollaboratører dømt til døden. Innflytelsesrike beundrere fikk imidlertid dommen mildnet til forvisning, så Cimarosa begav seg ut på reise i retning St. Petersburg. Men helsa var ødelagt, og han døde i 1801 under et opphold Venezia, etter lengre tids problemer med tykktarmsinflammasjon. Det ble framsatt spekulasjoner om at hans motstandere skulle ha forgiftet ham, men påstandene tilbakevist etter formelle undersøkelser. Cimarosa arbeidet helt fram til det siste og etterlot seg den ufullendte operaen Artemisia.

I tillegg til alle operaene skrev han dramatiske kantater, kirkemusikk, klaversonater, oratorier, symfonier og solokonserter.

Viktigste verk

Le stravaganze del conte (karnevalet 1772 Napoli F) [Le magie di Merlina e Zoroastro; Le pazzie di Stelladaura e Zoroastro]
La finta parigina (karnevalet 1773 Napoli N)
I sdegni per amore (1.1776 Napoli N)
I matrimoni in ballo (karnevalet 1776 Napoli N)
La frascatana nobile (vinter1776 Napoli N) [La finta frascatana]
I tre amanti (karnevalet 1777 Roma V) [Le gare degl'amanti]
Il fanatico per gli antichi romani (våren 1777 Napoli F)
L'Armida immaginaria (sommer 1777 Napoli F)
Gli amanti comici, o sia La famiglia in scompiglio (1778? ?Napoli F; karnevalet 1796 Crema) [Il matrimonio in commedia; La famiglia stravagante, ovvero Gli amanti comici]
Il ritorno di Don Calandrino (karnevalet 1778 Roma V) [Armidoro e Laurina]
Le stravaganze d'amore (1778 Napoli F)
Il matrimonio per industria (1778? Napoli?) [?]
La contessina (sommer 1778 Bologna) [?] [+ G. Astaritta, Florian Leopold Gassmann]
Il matrimonio per raggiro (1778/9? Roma?; karnevalet 1802 Roma V) [La donna bizzarra]
L'italiana in Londra (karnevalet 1779 Roma V) [La virtù premiata] (Libretto)
L'infedeltà fedele (sommer 1779 Napoli Fo)
Le donne rivali (karnevalet 1780 Roma V) [et al.]
Cajo Mario (karnevalet 1780 Roma D)
I finti nobili (karnevalet 1780 Napoli F)
Il falegname (1780 Napoli F) [L'artista]
L'avviso ai maritati (1780? ?Napoli F) [?]
Il capriccio drammatico (1781? Torino?; 1794 London)
Il pittor parigino (karnevalet 1781 Roma V) [Le brame deluse]
Alessandro nell'Indie (karnevalet 1781 Roma A)
L'amante combattuto dalle donne di Punto (1781 Napoli F) [La biondolina; La giardiniera fortunata]
Giunio Bruto (aut.1781 Verona)
Giannina e Bernardone (aut.1781 Venezia SS) [Il villano geloso]
Il convito (karnevalet 1782 Venezia SS) [Der Schmaus]
L'amor costante (karnevalet 1782 Roma V)) [Giulietta ed Armidoro]
L'eroe cinese (13. august 1782 Napoli SC)
La ballerina amante (1782 Napoli F) [L'amante ridicolo]
La Circe (karnevalet 1783 Milano S)
I due baroni di Rocca Azzurra (karnevalet 1783 Roma V) [Dve nevesty; I due baroni; La sposa in contrasto; Il barone deluso]
La villana riconosciuta (1783 Napoli Fo) [La villanella rapita]
Oreste (13. august 1783 Napoli SC)
Chi dell'altrui si veste presto si spoglia (1783 Napoli F) [Nina e Martuffo]
Il vecchio burlato (1783 Venezia) [?]
I matrimoni impensati (karnevalet 1784 Roma V) [La bella greca]
L'apparenza inganna, o sia La villeggiatura (våren 1784 Napoli F)
La vanità delusa (våren 1784 Firenze P) [Il mercato di Malmantile]
L'Olimpiade (10. juli 1784 Vicenza)
I due supposti conti, ossia Lo sposo senza moglie (aut.1784 Milano S) [Lo sposo ridicolo]
Artaserse (26. desember 1784 Torino TR)
Il barone burlato (1784 Napoli N) [rev. Il pittor parigino] [+ F. Cipolla]
Li finti conti (våren 1785 Torino, Gallo-Ughetti) [?]
I fratelli papamosche (våren 1785 Torino, Gallo-Ughetti) [?]
Le statue parlante (1785 Correggio) [?]
Il marito disperato (1785 Napoli F)
La donna sempre al suo peggior s'appiglia (1785 Napoli N)
Il credulo (karnevalet 1786 Napoli N) [La baronessa stramba; Il credulo deluso]
Le trame deluse (1786 Napoli N) [L'amor contrastato; Li raggiri scoperti]
L'impresario in angustie (1786 Napoli N)
La baronessa stramba (1786 Napoli N) [rev. I matrimoni in ballo] [Il credulo]
Gli amanti alla prova (1786 Napoli) [?]
L'impostore punito (1786/7 Torino C) [?]
Volodimiro (karnevalet 1787 Torino TR)
Il fanatico burlato (1787 Napoli Fo)
La felicità inaspettata (3.1788 St Peterburg E)
La vergine del sole (1788? ?St Peterburg E; 6. november 1789 St Peterburg BK)
La scuffiara (1788) [?]
La Cleopatra (8. oktober 1789 St Peterburg E) [Cleopatra e Marc'Antonio]
Il matrimonio segreto (7. februar 1792 Wien B)
Sophie et Dorval () [rev. Il matrimonio segreto]
Il matrimonio per susurro () [?]
La calamità dei cuori (1792/3 Wien B) [?]
Contrattempi (1793 Bonn) [?]
Amor rende sagace (1. april 1793 Wien B)
I traci amanti (19. juni 1793 Napoli N) [Il padre alla moda, ossia Lo Sbarco di Mustanzir Bassà; Gli turchi amanti; Les amants turcs]
Le astuzie femminili (26. august 1794 Napoli F)
La pupilla astuta (1794 Napoli Fo) [?]
La serva innamorata (1794 Napoli F) [?]
Penelope (karnevalet 1795 Napoli Fo)
Le nozze in garbuglio (1795 Messina)
L'impegno superato (1795 Napoli Fo)
La finta ammalata (1796 Lisboa)
I nemici generosi (karnevalet 1796 Roma V) [Il duello per complimento]
Gli Orazi ed i Curiazi (karnevalet 1797 Venezia F)
La morte di Assalonne (? Firenze, Oratorio) [rev. Gli Orazi ed i Curiazi]
Achille all'assedio di Troja (karnevalet 1797 Roma A)
L'imprudente fortunato (karnevalet 1797 Roma V)
Artemisia regina di Caria (sommer 1797 Napoli SC)
Attilio Regolo (karnevalet 1797 Reggio) [?]
Le nozze di Lauretta (1797? Torino) [?]
L'apprensivo raggirato (1798 Napoli F)
Il secreto (aut.1798 Torino C)
Semiramide (1799 Napoli F) [?]
Il conte di bell'amore () [?]
L'arte contro l'arte (karnevalet 1800 Alexandria) [?]
Artemisia (karnevalet 1801 Venezia F)
Il nuovo podestà (våren 1802 Bologna) [?]
Tiro Vespasiano (1821 Lisboa) [?]
La discordia fortunata () [?]
L'ajo nell'imbarazzo () [?]
Le donne vendicate () [?]
Il cavalier del dente () [?]
La Molinara (inc) [?]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3278, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11864^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15397^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чимароза Доменико, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79349^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017784^{[Hentet fra Wikidata]}

Kilder

Constantin von Wurzbach: «Cimarosa, Dominik.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 2. Del. Verlag der typografisch-literarisch-artistischen Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1857, s. 372–374 (Innscanning).
Ariella Lanfranchi: «CIMAROSA, Domenico», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 25 (1981). Hentet 1. august 2022.

Eksterne lenker

(en) Domenico Cimarosa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Domenico Cimarosa på Internet Movie Database
(no) Domenico Cimarosa hos Sceneweb
(en) Domenico Cimarosa på Discogs
(en) Domenico Cimarosa på MusicBrainz
(en) Domenico Cimarosa på Spotify
(en) Domenico Cimarosa på AllMusic
(de) Liste over sceneverk av Domenico Cimarosa på grunnlag av MGG på Operone
Operaverk og manuskripter av Domenico Cimarosa i DFG-Opernprojekt
(it) Søk etter operaer av Domenico Cimarosa (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Cimarosa Domenico») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(en) Fritt tilgjengelige noter av Domenico Cimarosa i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Domenico Cimarosa i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-22a973f3511cfa179c49d8398fd87d289b6789ae-2] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3278, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-19dc968832567d804455dfc074fd4e5cd95c43bc-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11864^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-28003c062b7a83d8a5ebb781d77366c810d1777b-4] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15397^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56c78240078b2584eb5b2013fdab99a1b6b6714a-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чимароза Доменико, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8089eab8cd48b195b73aeb07d89371f82556ccaa-7] Musicalics, Musicalics komponist-ID 79349^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4159ba3d9704a55c42fab7edbcc9c482567b39fd-8] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017784^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]