Dimensjon–tid–kostnad-modellen (engelsk: dimension time cost model, DTC) er en teknikk for kreativ problemløsing som analyserer et problem ved å maksimere dets mulige egenskaper.[1][2] Dimensjonene kan også omfatte andre fysiske egenskaper som temperatur, lysstyrke, masse, og så videre. DTC-modellen oppmuntrer til kreativitet ved å vurdere et system på dets potensielle minimale og maksimale punkter.[3]
Tilnærmingen er basert på teorien om oppfinnsom problemløsning (TRIZ).
DTC-modell
Grenser
|
|
Virkelig verdi
|
Hvordan ser løsningen ut?
|
Mulige løsnings-prinsipper
|
D
|
0
|
|
|
|
D
|
∞
|
|
|
|
T
|
0
|
|
|
|
T
|
∞
|
|
|
|
C
|
0
|
|
|
|
C
|
∞
|
|
|
|
Referanser