Deutschösterreich eller Deutsch-Österreich (norsk: Tysk-Østerrike) var opprinnelig det uoffisielle navnet på de tysktalende områdene av Cisleithania, den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Da dette brøt sammen ved avslutningen av første verdenskrig, ble republikken utropt 12. november 1918 med sosialdemokraten Karl Renner som statskansler. Republikken hadde som mål at de tysktalende områder skulle slås sammen med Tyskland.^{[trenger referanse]} Området hadde en befolkning på ca, 10,4 millioner.^{[trenger referanse]}

10. september 1919 underskrev Karl Renner Saint-Germain-traktaten, hvor det framtidige Østerrike ble redusert gjennom avståelser av områder til Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia og Italia. Traktaten hindret også en sammenslåing med Tyskland. Videre ble statens navn fastsatt til Østerrike, samtidig som dette ble folkerettslig anerkjent.

Provinsene og andre områder

1. Oberösterreich (inkludert Krummau i Sydböhmen) hadde et areal på 15 162 kvadratkilometer og hovedstaden var Linz. Befolkningen var på 1,03 millioner derav 99,7% tyskere og 0,2% tsjekkere.^{[trenger referanse]}

2. Niederösterreich (inkludert kretsen Znaim i Sydmähren) hadde et areal på 22 048 kvadratkilometer og hovedstaden var Wien. Befolkningen var på 2,72 millioner derav 95,5% tyskere og 0,1% tsjekkere.^{[trenger referanse]}

3. Deutschböhmen (med byene Eger, Karlsbad, Aussig an der Elbe og Reichenberg) hadde et areal på 14 496 kvadratkilometer og hovedstaden var Reichenberg. Befolkningen var på 2,23 millioner derav 2,07 millioner tyskere og 116 275 tsjekkere.^{[trenger referanse]}

4. Sudetenland eller søsterprovinsen til Deutschböhmen ((Nordøst-Böhmen, Nord-Mähren og Østerriksk Schlesien) hadde et areal på 6 534 kvadratkilometer og hovedstaden var Troppau. Befolkningen var på 678 880 derav 643 804 tyskere, 25 028 tsjekkere og 5 200 polakker.^{[trenger referanse]}

5. Steiermark (inkludert Marburg an der Drau i dagens Slovenia) i hadde et areal på 22 426 kvadratkilometer og hovedstaden var Graz. Befolkningen var på 1,44 millioner derav 70,5% tyskere og 29,5% slovenere.^{[trenger referanse]}

6. Salzburg hadde et areal på 7 153 kvadratkilometer og hovedstaden var Salzburg. Befolkningen var på 214 997 derav 99,7% tyskere.^{[trenger referanse]}

7. Kärnten (inklusive Kanaldalen i dagens Slovenia) hadde et areal på 10 327 kvadratkilometer og hovedstaden var Klagenfurt. Befolkningen var på 394 735 derav 78,6% tyskere og 21,4% slovenere.^{[trenger referanse]}

8. Tirol (inklusive Syd-Tirol, men uten Trentino) hadde et areal på 20 047 kvadratkilometer og hovedstaden var Innsbruck. Befolkningen var på 1,09 millioner derav 839 000 tyskere, 120 000 ladinere og 3 000 italienere.^{[trenger referanse]}

9. Vorarlberg som også var den minste provinsen hadde et areal på 2 602 kvadratkilometer og hovedstaden var Bregenz. Befolkningen var på 145 794 derav 95% tyskere og 5% italienere.^{[trenger referanse]}

10. Enklavene Iglau med et ett areal på 1 199,32 kvadratkilometer, Olmutz og Brünn som var tyskspråklige øyer innen det tsjekkiske området.

• Bundesministerium für Unterricht (Hrsg.): Österreich, freies Land – freies Volk. Dokumente, Band 3. Österreichischer Bundesverlag, Wien 1957, OBV.
• Zbyněk A. Zeman: Der Zusammenbruch des Habsburgerreiches, 1914–1918. Verlag für Geschichte und Politik/Oldenbourg, Wien/München 1963, OBV. (Original: The break-up of the Habsburg Empire, 1914–1918. Oxford University Press, London/New York 1961, LOC).
• Rudolf Neck (Hrsg.): Österreich im Jahre 1918. Berichte und Dokumente. Verlag Oldenbourg, München 1968, OBV.
• Friedrich Funder: Vom Gestern ins Heute. Aus dem Kaiserreich in die Republik. Verlag Herold, Wien 1971³, OBV.
• Walter Goldinger, Dieter A. Binder: Geschichte der Republik Österreich, 1918–1938. Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1992, ISBN 3-7028-0315-7.
• Karl Glaubauf: Die Volkswehr 1918–20 und die Gründung der Republik. Stöhr-Verlag, Wien 1993, ISBN 3-901208-08-9.
• Wilhelm Brauneder: Deutsch-Österreich 1918. Die Republik entsteht. Amalthea Verlag, Wien/München 2000, ISBN 3-85002-433-4.
• Norbert Leser: Eine Revolution, die keine war. Wiener Zeitung, 8. November 2008.