Det tredje slaget ved Öland (svensk: Slaget vid Ölands norra udde) var et sjøslag under den nordiske syvårskrigen som fant sted den 26. juli 1566 mellom Sverige på den ene siden og en allianse av Danmark og Lübeck på den andre siden. Slaget sluttet uavgjort, men en etterfølgende storm innebar en katastrofe for armadaen til Danmark og Lübeck.
Den 25. juli oppdaget den svenske admiralen Klaes Horn den samlede armadaen til Danmark og Lübeck ved den nordlige odden til Öland, på kurs mot Gotland. Horn, som hadde motvind, besluttet seg for å unnvike strid, men siden vinden snudde angrep han om morgenen den 26. juli. Det rakk ikke å bli noen store tap for noen partene, da vindretning plutselig endret seg og gjorde det umulig for den svenske armadaen å fortsette forfølgelsen av den allierte armadaen, som ankret opp ved kysten av Gotland for å begrave i vigd jord den danske viseadmiralen Christopher Morgisen som hadde fått skutt av hodet av en kanonkule. Samtidig brøt det ut en storm, som varte i tre dager. Den svenske armadaen, som befant seg til sjøs, klarte seg uten større tap, utenom at stormasten til skipet Hectors måtte kappes, og kunne 6. august kom inn til Älvsnabben. Armadaen til Danmark og Lübeck ble derimot kastet mot land på kysten av Gotland, og tolv danske og tre fartøy fra Lübeck ble slått i stykker, og den største delen av besetningene til skipene på 5 000 mann druknet. Ca. 1 400 mann tok seg iland.[1][2]
Se også
Referanser
Autoritetsdata
.svg){kind=small}