Den polske republikks regjering i eksil (polsk: Rząd Rzeczypospolitej Polskiej na uchodźstwie) ble dannet etter Tysklands invasjon av Polen i 1939. Eksilregjeringen ble først oppløst i 1990 som følge av den kommunistiske Folkerepublikken Polens sammenbrudd.
Eksilregjeringen var stasjonert i Paris mellom 1939 og 1940, deretter en kort periode 1940 i Angers og til slutt, etter Frankrikes kapitulasjon, i London.[1] Regjeringen var en koalisjon mellom bondepartiet, sosialistene, arbeiderpartiet og det nasjonale parti. Eksilregjeringen hadde militære enheter som stred på de alliertes side.[trenger referanse] Den hadde også kontinuerlig kontakt med motstandsbevegelsen i det okkuperte Polen og førte videre informasjon til de allierte. Jan Karski var en av kurerene mellom eksilregjeringen og det okkuperte Polen.[1]
Den polske eksilregjeringen fortsatte å eksistere etter andre verdenskrig i den kommunistiske regjeringstid i Polen. Men eksilregjeringen var ikke internasjonalt anerkjent som Polens regjering og hadde ingen reell politisk makt. Da den kommunistiske regjeringen i Polen falt og overgangen til et demokratisk Polen ble innledet oppløste eksilregjeringen i London seg selv.
Eksilpresidenter
Referanser