Den polsk-litauiske union eller Polen-Litauen en betegnelse på ulike forbindelser mellom kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen. Hvilke landområder forbindelsen omfattet, skiftet mye opp gjennom tidene. Forbindelsen omfattet til tider Polen av i dag, Litauen, Latvia, Estland, Belarus, Ukraina (delvis), Romania (delvis) og Russland (delvis).
Området ble mot slutten av 1700-tallet delt mellom nabostatene i flere trinn. Oppdelingen skyldes lite samkjørte myndigheter i begge land. Betegnelsen polsk riksdag kommer fra denne tiden, en betegnelse på en myndighet eller nasjonalforsamling hvor det er tilnærmet umulig å gjøre vedtak.
1401 - Unionen av Vilnius og Radom - Litauen var gitt stor frihet med Vytautas av Litauen som storfyrste og kong Władysław Jagiełło av Polen som overherre
