«Den nye kapellanen» er en novelle av Hans E. Kinck, først utgitt i samlingen Fra hav til hei i 1897. Den er en også del av novelle-filmen Flaggermusvinger, som samler tre av Kincks noveller. I filmen spiller Jon Eikemo rollen som faren i huset.^[1]

Folket på Vassendgården er veldig nysgjerrige, og en dag går en fremmedkar forbi oppe i fjellet. Han stanser ikke når de roper, men går videre. Dagen etter går han tilbake lenger nede i dalen. Alle løper til for å se den fremmede. Faren i huset, Jon, legger seg på kanten av et stup med en øks i hånda. Kona Marta løper lenger bortover veien. Da fremmedkaren ikke kommer, løper hun tilbake til Jon. Fremmedkaren har gått, og Jon har falt ned stupet. Han ligger der blodig og lurer på om det kanskje var den nye kapellanen som hadde gått forbi. Marta sier at hun ikke så det.

Ved begravelsen til Jon står fremedkaren sammen med presten. Marta spør klokkeren, men får ikke svar. Når hun spør en annen som er tilstede, sier han at ja, det er den nye kapellanen. Når de får høre dette, ser sønnen til Marta, Vetle-Ola, tindrende opp på sin mor.

Nysgjerrigheten kan gå for langt. Menneskene er mer opptatt av å vite hvem den fremmede var, enn å være lei seg for at Jon, far og ektefelle er død. De løper og skriker når fremmedkaren går forbi, og vil så gjerne vite hvem det er. Jon sine siste ord var om det kanskje var den nye kapellanen som var denne fremmedkaren.

Den nye kapellanen – originaltekst fra Wikikilden