Bilde fra en demonstrasjon i Jemans hovedstad Sana i februar 2011.Jemens president fra gjenforeningen i 1990 til 2012, ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥ.
Opprøret i Jemen i 2011-12 (arabisk: 2012-الاحتجاجات اليمنية 2011; al-Lāħtaġāġāt al-Yamanīyah 2011-2012) eller den jemenittiske revolusjon er en pågående konflikt siden januar 2011 i det fattige, sørarabiske landet Jemen. Det er regnet som en del av opprøret i den arabiske verden i 2011, også kalt den arabiske vår, som startet med den tunisiske revolusjon i 2011. I demonstrasjonenes tidlige fase i Jemen var det rettet mot arbeidsløshet, økonomiske forhold og korrupsjon og også mot myndighetenes forslag om å gjøre endringer i Jemens grunnlov. Siden økte protestantene sine krav slik at de også inkluderte at daværende president ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥ måtte gå av. Massedesertering fra militæret og fra Ṣāliḥs regjering har ført til at store deler av landet nå[når?] er utenfor regjeringens kontroll, og opprørerne har sverget å motsette seg dens autoritet.
27. januar 2011 fant en omfattende demonstrasjon med flere enn 16.000 deltagere del i Sana. 2. februar erklærte president Ṣāliḥ at han ikke ville forsøke å bli gjenvalgt ved det neste presidentvalget i 2013 og at han ikke ville overføre makten til sin sønn. 3. februar demonstrerte 20.000 mennesker i Sana, mens andre demonstrasjoner fant sted i Aden på en «vredesdag» etterspurt av Tawakul Karmān (som senere samme år var en av vinnerne av Nobels fredspris), mens soldater og væpnede medlemmer av den allmenne folkekongressen og mange demonstranter deltok i en pro-regjeringsdemonstrasjon i Sana. På en «sinnefredag» 18. februar demonstrerte flere titusener jemenitter i Sana, Aden og Taʿizz. På en «fredag uten en vei tilbake» 11. mars ble anti-Ṣāliḥ demonstrasjoner holdt i Sana, hvor tre mennesker ble drept. Andre demonstrasjoner ble holdt i andre byer, inkludert al-Mukallā, hvor én ble drept. 18. mars ble demonstrantene i Sana beskutt slik at atten døde, noe som førte til mange deserteringer og resignasjoner fra militæret og regjeringens støttespillere.
23. april godtok Ṣāliḥ et forslag som inkluderte at han skulle gå av og gi makten videre til sin vara innen tredve dager. Denne avtalen inkluderte immunitet for Ṣāliḥ og hans familie, og at opposisjonen skulle stoppe sine demonstrasjoner og gå inn i en samlingsregjering med Ṣāliḥs parti. Etter at de først nektet å gå med på avtalen gikk opposisjonen med på den 2. mai, men Ṣāliḥ undertegnet ikke avtalen, og opposisjonen har nektet å godta et forslag som Ṣāliḥs øverste partioffiserer har undertegnet i stedet for ham.
Etter at Ṣāliḥ nektet å undertegne avtalen tre ganger erklærte Sadiq al-Ahmar, lederen for hashidene, den nest største stammeføderasjonen i Jemen, sin støtte til opposisjonen. I slutten av mai og begynnelsen av juni var det kamper mellom hashidene, desertere soldater og andre motstandsgrupper og den jemenittiske hæren i Sana, Taʿizz og Zinjibar, og i sistnevnte by har kampene ennå ikke stilnet. 3. juni ble Ṣāliḥ og flere andre såret i et angrep på presidentpalasset, hvor også fem mennesker ble drept. Hvorvidt dette angrepet var planlagt er usikkert. Den følgende dagen ble Ṣāliḥ fløyet til et militærsykehus i Saudi-Arabia, og visepresident ʿAbd Rab Mansur Hadi ble utnevnt til Jemens midlertidige president. 23. september vendte Ṣāliḥ tilbake til Jemen, men den store motstanden mot ham har fortsatt.
To måneder senere, 23. november, undertegnet Ṣāliḥ en maktoverføringsavtale arrangert av Golfrådet i ar-Riyāḍ (en politisk og økonomisk organisasjon som inkluderer seks av landene på Den arabiske halvøy, men ikke Jemen) som innebar at han skulle gi fra seg makten innen tre måneder (innen én måned skulle han gi fra seg den gi fra seg den reelle makta), noe som i så fall ville blitt slutten på hans trettitre år lange styre. Avtalen ble godtatt av deler av opposisjonen, men ḥūṯiene, en zaydisk opprørsgruppe som har hatt framgang under protestene, avslo den. Visepresident Hadi overtok 23. november igjen stillingen som fungerende president, mens Ṣāliḥ da ennå ikke hadde frasagt seg den offisielle stillingen.
Avtalen innebærer ikke at Ṣāliḥ skal stilles for rettet for måten han har håndtert opprøret på, og det har vært store demonstrasjoner som krevde at han skulle bli stilt for retten. 11. desember samlet flere hundre tusen demonstranter seg i Sana for å kreve at Ṣāliḥ ble stilt for retten. 24. desember ankom 100.000 demonstranter Sana fra Taʿizz i en marsj for å kreve en rettssak, men de ble møtt av Ṣāliḥ-lojalister og elitesoldater, og minst ni demonstranter ble drept. 21. januar godkjente Jemens nasjonalforsamling immunitetsavtalen, og de al-Hadi foreslo som presidentkandidat.
21. februar 2012 ble det avholdt et presidentvalg i Jemen, som en del av maktoverføringsavtalen, med al-Hadi som eneste kandidat, som dermed ble landets nye president etter Ṣāliḥ, som da allerede hadde forlatt Jemen og dratt til USA, visstnok av medisinske årsaker. Han skal nå ha søkt om eksil i Oman. Det eneste alternativet i valget var å stemme for al-Hadi som president, og 99 prosent av de 6,6 millioner avgitte stemmene var for al-Hadi. De gjenværende 25.000 stemmene var ifølge regjeringen "invalide." 25. februar ble al-Hadi formelt innsatt som Jemens andre president, men stemningen var spendt, med statsminister Muḥammad Basindawa (som overtok etter ʿAli Muḥammad Muġawar i desember) som boikotta seremonien og med protester i gatene. Ṣāliḥ har sagt han vil støtte Jemens nye president i den «kompliserte og vanskelige perioden» landet går inn i (med al-Qāʿidah som kontrollerer flere byer sør i landet), men mange mener fremdeles det er Ṣāliḥ som har kontrollen over landets politikk.[1] Få timer etter al-Hadi ble tatt i et ble det utført en terroraksjon ved et presidentpalass i Sør-Jemen hvor tjuefem mennesker døde. Al-Qāʿidah påtok seg ansvaret for bombinga.[2]
Så langt (mars 2012) har minst 2000 mennesker blitt drept i opprøret og over 22 000 blitt såret. Minst 1000 har også blitt arrestert.[trenger oppdatering]
