De latterlige |
---|
orig. Ridicule |
---|
Generell informasjon |
Genre | Filmkomedie, periodefilm, dramafilm |
---|
Utgivelsesår | 1996 |
---|
Nasjonalitet | Frankrike |
---|
Lengde | 102 min. |
---|
Språk | Fransk |
---|
Bak kamera |
Regi | Patrice Leconte[1][2][3][4][5] |
---|
Manus | Rémi Waterhouse |
---|
Produsent(er) | Frédéric Brillion, Philippe Carcassonne, Gilles Legrand |
---|
Musikk | Antoine Duhamel |
---|
Foto | Thierry Arbogast |
---|
Klipp | Joëlle Hache |
---|
Foran kamera |
Medvirkende | Charles Berling,[1] Jean Rochefort,[3] Fanny Ardant,[1] Judith Godrèche,[3] Bernard Giraudeau,[1] Albert Delpy,[6] Antonin Lebas-Joly,[6] Bernard Dhéran,[6] Carlo Brandt,[6] Fabrice Eberhard,[6] Jacques Mathou,[6] Laurent Valo,[6] Marie Pillet,[6] Maurice Chevit,[6] Philippe du Janerand,[6] Philippe Magnan,[6] Urbain Cancelier,[6] Jacques Roman, Lucien Pascal, Mirabelle Kirkland |
---|
Annen informasjon |
Filmformat | 2,35:1 |
---|
Farve/s.hv | Farger |
---|
|
Distributør(er) | Miramax Films Netflix |
---|
|
Premiere(r) | 1996 3. april 1997 (utgivelsessted: Tyskland)[7] |
---|
Eksterne lenker |
IMDb
|
De latterlige (orig.: Ridicule) er en fransk spillefilm fra 1996 av regissøren Patrice Leconte.
Filmen skildrer de sosiale ulikhetene i 1700-tallets Frankrike, og viser samtidig de brutale og korrupte sidene av aristokratiet og hoffet omkring kongen.[8] Handlingen foregår omkring slottet i Versailles, hvor mulighetene for å klatre på den sosiale rangstigen er små, men ikke umulige. Det krever dog at man er i stand til å parere fornærmelser samt for all del unngår å bli latterliggjort.
Filmen mottok fire César i 1997, blant annet for beste film.[9]
Synopsis
Den lavadelige baron Ponceludon de Malavoy bor i Dombes, i et sumpet område av det sydøstlige Frankrike.[10] Bøndene og arbeiderne hans er syke og dør som følge av den infiserte myggen i sumpområdene. Ponceludon sysler derfor med tanken om å drenere og tørrlegge området, for å minske myggens utbredelse, og dermed øke bøndenes levestandard.
Han reiser til Versailles for å søke støtte til prosjektet hos kong Louis XVI. Det er dog ikke lett å få adgang til majesteten. For overhodet å komme i betraktning, skal man være i besittelse av visse sosiale ferdigheter som kunsten å konversere og fremfor alt have esprit (vidd). Ponceludon opplever en mengde intriger på sin vei mot kongen, men takket være amorøse forbindelser og sin skarpe tunge, lykkes han omsider med å få et par ord med kongen.
Hovedroller
Blant hovedrollene ses:[11]
Referanser
Eksterne lenker