DH.91 ble tegnet i 1936 av de Havillands sjefkonstruktør A. E. Hagg etter det britiske luftfartsministeriums spesifikasjon for et transatlantisk postfly.
Flyet var bemerkelsesverdig for sin konstruksjon av balsafinér, samme konstruksjonsmetode som ble allment kjent da den senere ble brukt i byggingen av de Havilland Mosquito, bombeflyet fra andre verdenskrig. Den første Albatross (G-AEVV) fløy den 20. mai1937. Den andre prototypen brakk i to under belastningstester, men ble bygget opp igjen. Den første prototypen ble brukt av Imperial Airways.
Selv om den var ment som et postfly, kunne den frakte 22 passasjerer. Eneste forandring var ekstra vinduer og en annen type flaps. Fem av disse ble bygget etter bestilling og levert i 1938/1939.
Flyet i bruk
Første flyet som ble levert til Imperial Airways var et 22-passasjerers DH.91 (G-AFDI, Frobisher) i oktober 1938. De fem passasjerflyene ble brukt på ruter fra Croydon til Paris,Brussel og Zürich. Etter testflyvning med de to prototyper ble disse levert til Imperial Airways og brukt til langdistanse post-ruter.
Ved utbruddet av andre verdenskrig anså Royal Air Force at flyene med sin lange rekkevidde og fart var velegnet for en kurér-rute mellom Storbritannia og Island, og de to postflyene ble overført til en squadron i RAF i september 1940. Begge havarerte under landing i Reykjavík, den ene (Faraday) i 1941, den andre (G-AEVW, Franklin) i 1942.
Et fly (Frobisher) ble ødelagt under et tysk flyangrep mot Bristol i 1940, og to havarerte under landing, den ene (G-AFDL)Fingal) i 1940 ved Pucklechurch nær Bristol og den andre (G-AFDK, Fortuna) i 1943 på Shannon. Med bare to tilbake ble begge hugget opp (G-AFDJ, Falcon) og (G-AFDM, Fiona) i september 1943.
