Dawenkoukulturen (kinesisk: 大汶口文化, pinyin: Dàwènkǒu wénhuà) er fellesbetegnelse for en gruppe kinesiske steinalderbosetninger som arkeologene kjenner funnsteder for i provinsene Shandong (Dawenkou, ved Tai'an), Anhui, Henan og Jiangsu. Kulturen eksisterte fra ca. 4100 f.Kr. til 2600 f.Kr. side om side med Yangshaokulturen. Artefakter av turkos, jade og elfenbein er funnet.

Vanligvis deler arkeologene Dawenkoukulturene i tre faser; en tidlig (4100–3500 f.Kr.), en midtre (3500–3000 f.Kr.) og en sen (3000–2600 f.Kr.). Den tidlige fasen viser svært egalitære gravgaver, kjennetegnet av begre med lang hals (鬹, gui). I den midtre fase er mengden av gravgaver tydelig viktigere enn mangfoldet. I den sene fasen overtar trekister.

Neolittiske tegn, kanskje med forbindelseslinjer fremover til de senere skrifttegn som dem som er kjent fra Shangdynastiet,er blitt funnet på steintøy fra Dawenkou.^[1]

Dawenkoufeltet ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale kulturminner. Feltet ligger i byprefekturet Tai'an i Shandong, og ble utgravd i 1959, 1974 og 1978. Bare dets midtre skikt betegnes som Dawenkoukultur, ettersom det tidligste laget svarer til Beixinkulturen og det yngste laget er en tidlig variant av Longshankulturen.

• Sarah Allan (utg.): The Formation of Chinese Civilization: An Archaeological Perspective, ISBN 0-300-09382-9
• Liu Li: The Chinese Neolithic: Trajectories to Early States, ISBN 0521811848
• Anne P. Underhill: Craft Production and Social Change in Northern China, ISBN 0-306-46771-2

• Dawenkou Site^{[død lenke]}