Danaidene (fra gresk danaidai, «etterkommere fra Danaos») viser til en gruppe på femti najader, eller vannymfer i gresk mytologi. De var alle døtre av kong Danaos av Libya, og forskjellige mødre. De fleste av dem drepte sine ektemenn på bryllupsnatta etter at de hadde giftet seg med fetterne sine i et massebryllup. I ettertid ble danaidene kjent gjennom den straffen de fikk for dette i dødsriket: Å bære vann til et kar som aldri ble fullt.

Danaos og tvillingbroren hans, Aigyptos, hadde kranglet om farsarven sin. Aigyptos foreslo at de femti sønnene hans skulle gifte seg med de femti danaidene. Danaos ønsket ikke dette – i noen versjoner av historien fryktet han at de ville drepe døtrene hans på bryllupsnatta, eller at en av Aigyptos-sønnene ville drepe ham om han ble svigerfaren deres – og flyktet med dem i det første havgåande skip, et skip med femti årer.

Etter en mellomlanding ved Lindos på Rhodos, der de bygde et tempel til Athene som hadde foreslått flukten, kom de til Argos, der Danaos ble tatt til konge. Men Aigyptos-sønnene kom snart etter, og krevde konene de var blitt lovet. Danaos lot som han gikk med på dette, men ga i stedet døtrene en kniv hver med beskjed om å drepe ektefellen etter at han hadde sovnet på bryllupsnatta.

Aigyptos og sønnene hans fulgte etter dem til Argos, og for å hindre et blodbad gikk Danaos med på ekteskapene. Det ble trukket lodd om hvem av danaidene de skulle gifte seg med. Samtidig ga han alle døtrene en dolk i gave og ba dem drepe ektemannen på bryllupsnatten. Alle døtrene fulgte farens ordre, bortsett fra Hypermnestra, som lot være fordi ektemaken, Lynkevs, respektrete ønsket hennes om å være jomfru. På grunn av sin ulydighet fikk Danaos henne fengslet, men hun ble senere satt fri, ifølge mytene ved hjelp av gudinnen Afrodite. Det overlevende paret la grunnlaget for et kongedynasti i Argos gjennom sønnen Abas. I noen versjoner av historien drepte Lynkevs svigerfaren sin som hevn for drapene på brødrene sine.

I noen av fortellingene er Amomyne (som betyr «uten skyld») nevnt som en annen av danaidene som ikke drepte ektemannen sin. Hun kan ha vært den samme som Hypermnestra, eller forklaringen kan være at hun var blitt gravid med Poseidon og dermed ikke kunne gifta seg. Hun hadde møtt havguden mens hun var ute for å lete etter vann til Argos, og etter at de hadde elsket åpnet treforken til Poseidon en ny kilde som fikk navnet Amymone. Sønnen til Amomyne og Poseidon fikk navnet Nauplios.

De andre danaidene gravla hodene til ektefellene sine ved Lerna, og skal så ha blitt renset for syndene sine av Athene og Hermes. De ble så gift på nytt med vinnere av et veddeløp, et trekk som også er kjent fra historien om Atalante.

I senere versjoner av historien ble danaidene som hadde drept ektemennene sine satt til å bære vann for å fylla et kar med huller som sto i underverdenen (Hades). Dette «danaidekaret» er senere brukt som metafor for en håpløs oppgave.

I gresk oldtidslitteratur er begrepet «danaer» brukt om folk fra Argos eller om grekere generelt. Dette er blitt tolket som at de er etterkommere av Danaos og danaidene.

Et tapt epos, Danais (gr. Δαναΐς) av en gresk oldtidsdikter tok for seg historien om danaidene, og Aiskhylos brukte trolig dette som bakgrunn for sitt verk De bønnfallende («Hiketidene») fra 400-tallet f.Kr.

Danaidene har inspirert vestlig kunst siden renessansen. De er ofte brukt som motiv i fontenekunst, som kvinner som heller vann fra krukker, eller i sorgfylte statuer og maleri. Auguste Rodin utformet en statue som fins i flere utgaver av en fortvilt danaide.^[1]

Operaen Les Danaïdes (1784) av Antonio Salieri, basert på en tekst av Ranieri de' Calzabigi, skildrer også myten om danaidene. I romanen The Daughters of Danaus (1894) tok den tidlige feministen Mona Caird opp problemene en kvinne hadde med å forene karriere og ekteskap.

Den norske tekstilkunstneren Frida Hansen benyttet motivet i det monumentale billedteppet Danaidenes kar, som hun gjorde ferdig i 1914. Verket er i privat eie, men ble vist på den store utstillingen Frida Hansen. Art Nouveau i full blomst på Stavanger kunstmuseum sommeren 2015.

Danaos og danaidene har gitt navn til sommerfuglslekten Danaus og flere arter.

Danaidene er blant annet omtalt av Pausanias, Apollodorus, Hyginus, Herodot og Evripides. De er opplistet med forskjellige navn og ektemaker i de forskjellige kildene.

Etter Apollodorus:^[2]

Etter Hyginus (listen er ikke fullstendig overlevert og noen av navnene er ikke lesbare):^[3]

• Danaider i Den Store Danske