Etter ha gått ved Sofie Bernhofts skole tok hun ett år med teaterstudier i København. I 1916 kunne hun så debutere som deltaker i turnetruppen til Edvard Drabløs. Året efter var det turne med Dødsdansen av August Strindberg der hun innehadde to roller og stod for musikken, hun spilte da fiolin.[2]
Hun var fra 1919 tilknyttet Det Norske Teatret. Allerede som ung spilte Myhrvold gjerne eldre kvinner, som hun gjengav med tyngde og troverdighet, blant annet mødrene i Lev TolstojsMørkets makt og Selma LagerlöfsKeiseren av Portugallien samt Tale i Olav DuunsMedmenneske. Med bred humor spilte hun også vaskeekte oslotyper som Gurina-Neger i Oskar BraatensUngen og Dobbelt-Petra i samme forfatters Den store barnedåpen.
Myhrvold virket også som iscenesetter. Hun var instruktør for tolv stykker.[2]
Dagmar var lærer ved Det Norske Teatrets elevskole som hun ledet fra 1947 til 1949. Hun ivret også for å få opprettet Statens teaterhøgskole som åpnet i 1953, der hun var lærer i noen år.[2]
Hun var gift med Vilhelm Lund på 1920-tallet.[3] Datteren deres, Anne-Marie (født 1929) var gift med den franske sinologen André Lévy (1925–2017)[4] og utga i 1968 reiseskildringen Ferden til Shigaraki.[5] I 1935 ble hun gift med teatermannen Nils Sletbak.[2]
