Dag den vise (gammelnorsk: Dagr, Dagr Spaka) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Dag er omtalt i kildene Ynglingatal av skalden Tjodolv den kvinværske, Historia Norvegiæ og i Ynglingesagaen av Snorre Sturlason som sønn av den mytiske kong Dyggve og han nedstammet ifølge myten fra guden Yngve-Frøy. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere Ynglingeætten og Harald Hårfagres slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.

Dag ble sagt å være så klok at han skjønte fuglemål. Han hadde en spurv som han sendte rundt i mange land og fortalte ham hva som skjedde rundt om. En gang satte spurven seg i en åker for å spise og ble drept ved at bonden kastet en stein på den. Dag ble rasende da han fikk rede på dette og rustet ut en hær som dro til Gotland (hvor spurven var drept) og herjet og drepte mange. På vei tilbake skulle han over en elv. Der kom en arbeidstrell løpende og kastet en høygaffel inn i flokken. Den traff Dag i hodet og tok livet av ham.

I Tjodolvs dikt Ynglingatal heter det om Dag:

Dag, jeg hørte,

døden hentet,

- på sin ferd

han ære søkte –

da den vise

til Vorve^[1] kom,

spydslynger

på spurvehevn.

-

Og det ord

i austerveg

kongens menn

fra kampen bar,

at høyforken der

drepte gramen,

en slik som sprer

Sleipnes nattverd.

Ifølge Snorre var det Dags sønn Agne tok over kongeriket etter far sin da han var død^[2]. I Historia Norvegiæ oppgis det at Dag ble etterfulgt av sin sønn Alrik (Alrek) som ble slått i hjel av sin bror Eirik^[3]. Snorre mener Alrik og Eirik var Agnes sønner.