På en tur fra Sydney i Nova Scotia til Quebec, med kull fra Dominion Coal Company, støtte «Storstad» sammen med RMS «Empress of Ireland» på St. Lawrence-elva nær Pointe-au-Père 29. mai1914. Det ble revet et 14 fots hull i skroget på «Empress of Ireland», og skipet sank på 14 minutter, med det resultat at 1012 av passasjerene og mannskapet døde, 473 personer overlevde. Ombord var 21 nordmenn, 14 av dem omkom. DS «Storstad» ble stygt skadet i sammenstøtet, men kom seg til land for egen maskin.
«Storstad»s besetning gjorde en heltmodig innsats og reddet de 473 passasjerer og besetning fra «Empress of Ireland».
Etter sammenstøtet, da «Storstad» kom seg til land I Québec, ble hun tatt i arrest.
Rettslig etterspill
Etter ulykken ble det holdt sjøforklaring og etterfølgende søksmål. Rettssaken gikk ikke til «Storstad»s fordel. Canadian Pacific hadde fordelen å spille på hjemmebane. De norske sjøfolkene snakket dårlig engelsk og de to kapteinene beskyldte hverandre gjensidig for ikke å ha fulgt vikeplikten. The Canadian Pacific Railway, som eide «Empress of Ireland», saksøkte eierne av DS «Storstad» for 3 000 000 dollar. DS «Storstad» ble gitt til Canadian Pacific Railway som del av oppgjøret, og hun ble igjen solgt på auksjon for 175 000 dollar. Tilslaget gikk til forsikringsselskapene Vidar og Skuld.
Storstad ble frigitt og flyttet til verft for reparasjon. Deretter ble den satt i vanlig drift med samme mannskap.
DS «Storstad» ble torpedert av en tysk ubåt i Atlanterhavet sørvest for Irland, og sank den 8. mars 1917.[1] Mannskapet gikk i livbåtene og ble reddet tre dager senere.
