Creek-indianerne er et amerikansk urfolk som opprinnelig kom fra det sørøstlige USA. De er også kjent som muscogee-indianere, et navn de bruker om seg selv. I dag lever de hovedsakelig i Oklahoma, Alabama, Georgia og Florida. De er fjernt beslektet med seminole-indianerne både gjennom språk og kultur.
Historie
De tidligste creekene var trolig etterkommere av folk som bodde langs Tennessee-elven.[trenger referanse] De spredde seg etter hvert og ble delt i forskjellige stammer som hitchiti, alabama og coushatta. Stammene utviklet sine egne språk og dialekter. De som levde langs Ocmulgee-elven, ble kalt «creek-indianere» (elveindianere) av britiske kolonister fra Syd-Carolina, men etter hvert ble dette uttrykket brukt om alle indianerne som levde i området.[trenger referanse]
Under den amerikanske uavhengighetskrigen måtte de som mange andre indianere i USA ta valget om de skulle være med å kjempe eller forbli nøytrale. Creekene som bodde i de nordlige områdene kjempet på side med britene, mens de resterende indianerne forble nøytrale gjennom hele konflikten.[trenger referanse] Etter krigen ble det klart at Storbritannia hadde gitt mye av creekenes territorium til det nyopprettede USA, og staten Georgia begynte å ekspandere inn i creek-land.
I 1790 ble det, etter flere mindre konflikter, undertegnet en avtale i New York der 26 creek-indianere og den amerikanske regjering skrev under på at indianerne skulle få beholde sitt eget land uten at hvite menn skulle trenge seg inn. Dette var riktignok en stund etter at USA hadde ekspandert et godt stykke inn i landet deres.
Creek-krigen
Creek-krigen begynte som en innbyrdes borgerkrig i creek-nasjonen i 1813, men smeltet snart sammen med den britisk-amerikanske krig. Indianerne ble oppildnet av indianerhøvdingen Tecumseh og snart begynte fiendtlighetene mellom hvite og indianere. En av creekenes ledere het William Weatherford og var halvt skotsk, halvt creek og en «red stick» som var navnet på en av partene i den innbyrdes krigen blant creekene. Red stickene angrep i 1813 et amerikansk fort ved navn Fort Mims hvor det befant seg rundt 500 mennesker hvorav ca. 350 var sivile. Indianerne massakrerte alle som var der.[trenger referanse] Etter dette samlet den amerikanske regjeringen sammen en stor styrke som i fellesskap med cherokeer og de creekene som slåss mot red stickene, klarte å slå Weatherford og hans red sticks.
Etter lang og seig motstand gav til slutt red stick-indianerne seg, og William Weatherford gikk selv til den amerikanske kommandøren, Andrew Jackson og kapitulerte. Jackson ble så imponert over Weatherfords mot at han lot ham gå.
Ut på 1820-tallet ble creekene fordrevet ut i reservater eller lengre vest, hvor de skulle komme i konflikt med andre indianere.
Creek-indianere i dag
Selv om de fleste av indianere ble fordrevet til reservater hvor deres etterkommere bor i dag, var det noen som ble igjen i Alabama, og deres etterkommere bor i dag i Poarch Creek reservatet i Atmore.[trenger referanse]
Perdue, Theda. Chapter 2: "Both White and Red," in Mixed Blood Indians: Racial Construction in the Early South, The University of Georgia Press. p. 51. ISBN0-8203-2731-X.
Swanton, John R. (1928). «Social Organization and the Social Usages of the Indians of the Creek Confederacy». Forty-Second Annual Report of the Bureau of American Ethnology. Washington, DC: US Government Printing Office. s. 23–472. OCLC14980706.
Walker, Willard B. (2004). «Creek Confederacy Before Removal». I Raymond D. Fogelson. Handbook of North American Indians, Vol. 14: Southeast. Washington, DC: Smithsonian Institution. s. 373–392. OCLC57192264.
Winn, William W. (2015). The Triumph of Ecunnau-Nuxulgee: Land Speculators, George M. Troup, State Rights, and the Removal of the Creek Indians from Georgia and Alabama, 1825–38. Macon, GA: Mercer University Press.
Worth, John E. (2000). «The Lower Creeks: Origins and Early History». I Bonnie G. McEwan. Indians of the Greater Southeast: Historical Archaeology and Ethnohistory. Gainesville, FL: University Press of Florida. s. 265–298. OCLC49414753.
Eksterne lenker
(en)Muscogee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons