PROFILPELAJAR.COM

Cree
ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ Nēhiyawēwin
Brukt i	Canada
Antall brukere	ca 117 000
Lingvistisk; klassifikasjon	Algisk; Algonkinsk; Sentralalgonkinsk; Cree
Skriftsystem	Kanadisk stavelsesskrift og det latinske alfabetet
	Offisiell status
Offisielt i	Nordvestterritoriene (Canada)
	Språkkoder
ISO 639-1	cr
ISO 639-2	cre
ISO 639-3	cre – cree (generisk); crj – sørøstcree; crk – slettecree; crl – nordøstcree; crm – moosecree; csw – myrcree; cwd – skogcree
Glottolog	cree1271
	Wikipedia på cree; Cree på Wiktionary;

Cree (ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ, Nēhiyawēwin; engelsk: Cree, fransk: Cri) er et algonkisk språk som snakkes av rundt 86 475 mennesker (per 2021)^[2] av det kanadiske urfolket cree over hele Canada, fra Nordvestterritoriene til Alberta og Labrador,^[3] noe som gjør det til det desidert mest utbredte minoritetsspråket i Canada.^[2] Den eneste regionen der Cree har noen offisiell status er i Nordvestterritoriene, sammen med åtte andre aboriginske språk.^[4] Der snakkes cree hovedsakelig i Fort Smith og Hay River.^[5]

Navn

Endonymer er:

nêhiyawêwin ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ (Plains Cree, «slettecree»)
nīhithawīwin ᓃᐦᐃᖬᐑᐏᐣ (Woods Cree, «skogcree»)
nêhinawêwin ᓀᐦᐃᓇᐌᐎᐣ (Western Swampy Cree, «cree i vestlige myrskoger»)
ininîmowin ᐃᓂᓃᒧᐎᓐ (Eastern Swampy Cree, «cree i østlige myrskoger»)
ililîmowin ᐃᓕᓖᒧᐎᓐ (Moose Cree, «elgcree»)
iyiniu-Ayamiwin ᐄᓅ ᐊᔨᒨᓐ (Southern East Cree, sørøstlige cree»)
iyiyiu-Ayamiwin ᐄᔨᔫ ᐊᔨᒨᓐ (Northern East Cree, «nordøstlige cree»)
nehirâmowin (Atikamekw)
nehlueun (Vestlige Montagnais, Piyekwâkamî-dialekt)
ilnu-Aimûn (Vestlige Montagnais, Betsiamites-dialekt)
innu-Aimûn (Østlige Montagnais)

Opprinnelse og utbredelse

Cree antas å ha begynt som en dialekt fra ur-algonquiansk språk som ble snakket for mellom 2500 og 3000 år siden i det opprinnelige algonquianske hjemlandet, et ubestemt område som antas å være nær de store innsjøene. De som snakket det ur-creeiske språket antas å ha flyttet nordover, og delte seg ganske raskt i to forskjellige grupper på hver side av Jamesbukta. Den østlige gruppen begynte da å skille seg ut til adskilte dialekter, mens den vestlige gruppen sannsynligvis brøt ut i distinkte dialekter mye senere.^[6] Etter dette punktet er det svært vanskelig å komme med sikre utsagn om hvordan ulike grupper oppsto og beveget seg rundt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige verk på språkene å sammenligne, og beskrivelser av europeere er ikke systematiske; i tillegg har algonkinske folk en tradisjon for tospråklighet og til og med å ta i bruk et nytt språk fra naboer.^[7]

Et tradisjonelt syn blant 1900-tallets antropologer og historikere av pelshandelen antyder at Western Woods Cree og Plains Cree (og derfor deres dialekter) ikke skilte seg fra andre cree-folk før 1670, da cree spredte seg ut fra deres tradisjonelle hjemlandet nær Jamesbukta på grunn av tilgang til europeiske skytevåpen. Derimot uttalte James Smith fra Museum of the American Indian (nå George Gustav Heye Center),^[8] i 1987 at vekten av arkeologiske og språklige bevis plasserer creefolk så langt vest som Peace River-regionen i Alberta fra før europeisk kontakt.^[9]

Referanser

^ «ScriptSource - Canada». Besøkt 21. august 2023.
^ ^a ^b Government of Canada, (29. mars 2023): «Indigenous languages in Canada, 2021», Statistics Canada
^ «ducation, Culture, and Employment», Government of the Northwest Territories. Arkivert fra originalen 27. juli 2018.
^ «Northwest Territories Official Languages Act, 1988» (PDF) (som endret 1988, 1991–1992, 2003). Arkivert fra originalen 24. mars 2009
^ «2016–2017 annual report on official languages» (PDF). Government of the Northwest Territories.
^ Rhodes, Richard; Todd, Evelyn (1981): «Subarctic Algonquian Languages», Handbook of North American Indians: Subarctic, s. 60
^ Rhodes & Todd (1981), s. 60–61
^ George Gustav Heye Center, Americanindian.si.edu.
^ Smith, James G.E. (august 1987): «the Western Woods Cree: anthropological myth and historical reality», American Ethnologist. 14 (3): 434–448. doi:10.1525/ae.1987.14.3.02a00020.