Conny Juell skrev først i lokalpressen, før hun ble medarbeider i avisen Tidens Tegn i 1918, under Helen Stibolt. Der var hennes søster Miriam Juell ansatt blant kontorpersonalet. I Tidens Tegn var Conny Juell spesielt kjent for sine morsomme petiter. Hun signerte ofte med initialene C. J.
I 1933 sluttet hun i Tidens Tegn for å overta redaktørstillingen i tidsskriftet Urd. Der ble hun et samlingspunkt. Etter krigsutbruddet i 1940 nektet hun å ta inn nazistisk propagandastoff i bladet, og fra vårparten tok hun i sine lederartikler avstand fra nazi-okkupasjonen. I august samme år ga myndighetene henne skriveforbud. Bladet ble innstilt i januar 1944, men ble gjenopptatt i juni 1945 med Juell ved roret.
Kort etter hennes død utga søsteren Miriam Juell boken Vi går mot lyset (1947). I denne boken er det samlet artikler, petiter og ledere skrevet av Conny Juell for Urd i tidsrommet 1940-1947.[2] Flere artiklene skrev hun mens hun hadde skriveforbud, under psevdonymene Credo (Jeg tror) og Spero (Jeg håper).
