PROFILPELAJAR.COM

Claudine Guérin de Tencin
Født	27. apr. 1682; Grenoble
Død	4. des. 1749 (67 år); Paris
Beskjeftigelse	Salongvertinne, skribent, romanforfatter
Søsken	Pierre Guérin de Tencin
Barn	Jean-Baptiste le Rond d'Alembert
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Église Saint-Eustache (1749–)
	Claudine Guérin de Tencin på Commons

Claudine Alexandrine Guérin de Tencin (1682–1749) var en politisk aktiv fransk salongvertinne, forfatterinne og adelsdame. Hun stod som vertskap for den mest berømte litterære salong i Paris fra 1733 til 1749.

Hun var også kjent for sine kjærlighetsforhold og som mor til Jean le Rond d'Alembert, skjønt hun hadde lagt ham på trappene foran kirken Saint-Jean-le-Rond de Paris noen få dager etter at han var født.

Liv og virke

Bakgrunn

Claudine Guérin de Tencin var datter til Antoine Guérin seigneur de Tencin og hans hustru Louise de Buffévent. Hennes far tilhørte den lokale embetsadel i Dauphiné.

Kloster

Ettersom hun var sine foreldres yngste barn ble det bestemt at hun skulle gå i kloster, og hun ble plassert ved åtte års alder i dominikanerinneklosteret Montfleury. Dette var et velstående kloster der disiplinen var slapp. Hun ble tvunget til å avlegge ordensløftene mot sin vilje i 1698. Hun nektet å underkaste seg klosterlivet og holdt fast ved at hun var blitt tvunget til å avlegge løftene mot sin vilje og krevde å få forlate klosteret.

Hennes far døde i 1705, og i 1708 fikk hun tillatelse til å forlate klosteret. Ifølge ryktet var hun ved dette tidspunkt gravid, noe som imidlertid ikke er bekreftet.

Hun tilbragte så en tid hos en av sine mors søstre i et annet kloster frem til at hun til slutt ble formelt løst fra sine ordensløfter i år 1711: året derpå ble hun permanent løst fra dem av pave Klemens XI. Hun ble av flere imidlertid fortsatt omtalt som nonne.

Til Paris

År 1711 reiste hun til Paris, der hun til slutt kunne bosette sig hos sin søster, grevinne Marie-Angélique de Ferriol Argental. Hun ble populær i sosietetslivet med sin kvikkhet og humor. År 1717 leide hun et eget bosted, en leilighet av nonnene, på Rue Saint-Honoré 8. Ifølge ryktet var hun ved dette tidspunkt gravid.

Mme de Tencin ble beskrevet i samtiden som en energisk økonom som gjord av alle måter for å forøke sin formue. Hun startet i 1719 et investeringsselskap hun brukte til spekulasjon. Hun benyttet seg flittig av sine kontakter for økonomisk vinning og skal også å ha benyttet seg av utpressing. Hun spekulerte på krig og innledet seksuelle forbindelser for økonomisk vinning med korrupte finansfolk, noe som tydelig fremgår av hennes forretningskorrespondanse. Ett av hennes mål var å finansiere sin bror Pierre-Paul Guérin de Tencins karriere.

Mme de Tencin påvirket ved sine kontakter politiske begivenheter for å deretter spekulere økonomisk på utgangen. Dette gjorde at hun ble satt under overvåkning av Frankrikes reelle hersker, kardinal Fleury, som i år 1730 lot forvise henne fra Paris for den politiske stabilitets skyld. Hun lyktes imidlertid snart å vende tilbake ved å henvise til sin svekkede helse.

Salongvertinne

I år 1730 åpnet hun sin berømte salong, som i 1733 skulle komme til å overta Marquise de Lamberts salong som den fremste i Paris. Hun agerte der som finansiell støtte og kontaktformidler for kunstnere og i særdeleshet forfattere. Hun overtok ikke bare etter de Lambert, men også mange besøkeere fra Marquise du Deffands salong. Blant de ledende personer som slik frekventerte der var Claude Adrien Helvétius, Lord Bolingbroke, Montesquieu, Marivaux og Fontenelle.

Hver tirsdag ble salongen viet helt og holdent til litteratur. Som salongvertinne beskrives hun som ivrig og engasjert, med en intim tone overfor sine protesjéer og gjerne med samtalen rettet inn mot sitt favorittemne, metafysikk. På denne tiden hadde Tencin som mål å påvirke den franske politikk ved å skaffe seg innflytelse over kong Ludvig XV. Ett av hennes mål var å få gjort sin bror Pierre til kardinal.

Blant hennes beundrere var Marquis d’Argenson så vel som ministeren og kardinal Guillaume Dubois. Etter kardinalens død gikk det dårligere med henne.

I noen uker var hun innesperret i Châtelet-fengselet og i Bastillen, fordi hennes liebhaber Charles-Joseph de La Fresnaye (1694–1726) under et følelsesmessig sammenbrudd hadde skutt seg selv i hennes hus. Med artillerigeneralLouis Camus Destouches hadde hun i 1717 en sønn som hun som lite spedbarn la foran kirken St-Jean-le-Rond de Paris. Denne gutten ble senere under navnet Jean Baptiste le Rond d'Alembert en kjent matematiker og berømt encyklopedist.

Hun lyktes med å lansere Marie Anne de Mailly-Nesle som monarkens mairesse og derigjennom også få mulighet til å påvirke monarkens politikk gjennom henne. Hun klarte også å gå gjort sin bror til kardinal (1740) og minister (1742) og til å etablere forbindelser med en rekke statsoverhover, som blant annet paven. Hennes maktstilling ble på denne tid oppfattet av mange som skandaløs.

Marie Anne de Mailly-Nesles død i 1744 avsluttet med et slag hennes maktstilling ved hoffet, og ble deretter ikke lenger regnet med som en politisk aktør. Hun fortsatte sin virksomhet som salongsvertinne, men beskrives etter dette tidspunkt som stadig mer resignert.

I 1746 ble hun rammet av en sykdom som gjorde henne overvektig og passiv.

Verker

Som forfatterinne skrev hun blant annet de følgende romanser:

Madame de Tencin (1735). Mémoires du Comte de Comminge.
Madame de Tencin (1739). Le Siège de Calais.
Madame de Tencin (1747). Les Malheurs de l'amour.
Madame de Tencin (1776). Anecdotes de la cour et du règne d'Edouard II, Roi d'Angleterre.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Claudine-Alexandrine Guerin de Tencin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claudine-Alexandrine-Guerin-de-Tencin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Claudine Alexandrine Tencin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tencin-claudine-alexandrine, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61c28ft, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 12007143p, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Д'Аламбер^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Hannah Lund (2004). „Die ganze Welt auf ihrem Sopha“. Frauen in europäischen Salons. Berlin: trafo.
Marianna D'Ezio, ed., Claudine Alexandrine Guérin de Tencin, The History of the Count de Comminge, translated by Charlotte Lennox, Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing, 2011