Han var av de ledende gravørene i sin samtid og er mest kjent for en rekke portretter samt for sin gravørteknikk hvor han brukte parallelle linjer av varierende tykkelse, i stedet for den mer tradisjonelle metoden med kryssende linjer av lik tykkelse.[trenger referanse] Særlig kjent er hans fremstilling av «St. Veronikas svetteduk», (Le Linge de Sainte Véronique) fra ca. 1649, skapt av en lang spiralgående linje som starter på motivets nesetipp.