Cimbalom er et strengeinstrument, vanlig i folkemusikk fra Ungarn spesielt (først nevnt i år 720),[1] samt andre østeuropeiske land. Det er opprinnelig kommet fra Kina (Yang Quin) Iran (santur) og India (santoor), og har blitt vanlig blant romafolket, i stedet for kobza.[2]
De små variantene bæres i en snor rundt halsen og legges ved midjen av utøveren, som treffer strengene med to trommestikker, samt demper med jakkeermene. Den større ungarske konsertcimbalomen (i Romania kjent som ţambal mare) ble utviklet av instrumentmakeren József Schunda (1870), og har fire føtter, spenner over fire-fem oktaver, og har dempepedal. «Chernihiv» fra Ukraina (1950) var noe mindre.
Interessen for instrumentet er manifestert i «Cimbalom World Association» som ble etablert i Ungarn (1991) oghar biannuale kongresser, samt medlemmer fra over tretti land.[3]