Sinding-Larsen arbeidet fra 1892 ved det nyopprettede Kysthospitalet i Stavern (Fredriksvern). Han var overlege her fra 1892-1911. Han ble dr.med. 1907 med en avhandling om tuberkulose i hofteleddet. I 1911-1930 var han direktør ved Rikshospitalet men fortsatte sin forskergjerning,[3]
og beskrev i 1921 det som da ble kjent som Sinding-Larsen og Johanssons syndrom, i nyere tid kjent som jumpers knee.[4]