Chengdu-Chongqing-jernbanen eller Chengyu-jernbanen (forenklet kinesisk: 成渝铁路, tradisjonell kinesisk: 成渝鐵路, pinyin: Chéngyú tiělù), også kjent som Chengyulinjen, er en ettsports elektrifisert jernbanestrekning i Sichuanbekkenet i det sørvestre Kina mellom storbyene Chengdu og Chongqing. Chongqings kinestiske enkeltegns kortformsnavn er Yu (渝) og jernbanen er oppkalt etter de to byene. Strekningen er på 505 km.^[1]

Den åpnet i 1952 som den første som ble bygget etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Traseen er via byer som Jianyang, Ziyang, Zizhong, Neijiang, Longchang og Yongchuan.

Det er nå (2010) under bygging en høyhastighetsbane for passasjertog for samme strekning; den vil kunne befordre tog som kommer opp i en hastighet på opp mot 350 km/t.

Planene om en jernbaneforbindelse mellom Chengdu og Chongqing, de to største byer i Sichuan, ble foreslått av guvernøren av Huguang, Zhang Zhidong, i 1903. Byggingen tok til i 1909 men ble innstilt i 1911. Senere forsøk på å gjenoppta byggingen i 1936 og 1947 strandet på grunn av den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Den 31. desember 1949 foreslo den lokale kommunistiske partisekretær Deng Xiaoping at liingen ble ferdigbygd. Arbeidene tok til den 15. juni 1950, og det ble satt inn 30.000 mann fra Folkets frigjøringshær og 10.000 sivile arbeidere.^[1] Mer enn 400 private stålverk i Chongqing forsynte prosjektet med stål.^[2] Linjen var ferdigbygs 13. juni 1952 og den ble satt i prøvedrift 1. juli.^[1]

I 1987 var Chengyulinjen fullt elektrifisert, noe som økte godskapasiteten fra 6,1 millioner tonn til 13 millioner. I 2008 transporterte den 90 millioner tonn last og 70 millioner passasjerer i året.^[1]

• (en) Chengdu-Chongqing Railway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons