Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Chaturanga er et gammelt indiskbrettspill som har utviklet seg til indisk og vestlig sjakk og mange lignende spill.
Den største forskjellen mellom det gamle spillet og moderne versjoner er at det hadde fire spillere som styrte hver sin hær. De brukte også en indisk terning til å spille. En kunne vinne spillet ved å ta kongen til motstanderen, eller ved å ta alle brikkene hans bortsett fra kongen.
Brikkene var noe forskjellige fra moderne sjakkbrikker, men mye er og likt. Chaturanga var basert på sammensetningen av en gammel indisk hær.
Kongen og rådgiveren hans, vesiren, holdt til i midten. Nær seg hadde de stridselefanter, som senere ble til våre løperer. Infanteriet ble til en rekke av marsjerende bønder. Raske stridsvogner på sidelinjene kunne flytte seg raskt, men bare rett frem. De ble til tårn i Vesten. Kavaleri kunne manøvrere raskt og overraskende, og ble til springer, som fremdeles kan springe over andre brikker.
Reglene for hvordan en kunne flytte var til dels svært ulike:
Elefanter kunne flytte en rute skrått eller en rute frem
Vesiren, som svarte til vår dronning, kunne bare flytte en rute skrått
Bønder kunne bare flytte en rute frem, også i det første trekket
Kongen kunne ikke bytte plass med elefanten (tårnet) som i vårt sjakkspill, men en gang per spill kunne den flyttes som en springer
Reglene for springertrekket har holdt seg fra Chaturanga til moderne sjakk, og er det viktigste tegne på at det nye spillet stammer fra det gamle.