Sophia Lovisa Charlotte Baden, opprinnelig von Klenau (født 21. november1740 i København, død 6. juni1824 samme sted), var en dansk forfatterinne og brevskriver.
Liv og virke
Bakgrunn
Charlotte von Klenau var datter av major Gustav Ludvig von Klenau (1703–72) og Bolette Cathrine From (1696–1788). Da hun var fem år gammel ble faren utstasjonert som premierløytnant i Norge, og Charlotte ble derfor satt i pleie hos en velbeslått slektning, Anna Sophie von den Osten. Denne var hoffmesterinne hos Frederik IVs datter prinsesse Charlotte Amalie, og prinsessen kom til å sørge for Charlottes oppdragelse og dannelse. Hun fikk tilkjent en livsvarig pensjon, ble introdusert for en rekke fornemme familier og fikk skolegang på fru Rolffs institutt i Nyborg.
Forfatter, brevskriver
I 1763 inngikk hun ekteskap med den femår eldre filolog (og senere professor) Jacob Baden.
Etter 21 års samliv debuterte hun i 1784 med brevromanen Den fortsatte Grandison, som var en fri fortsettelse av Samuel Richardsons roman The History of Sir Charles Grandison. Den ble trykket i Bibliothek for det smukke Kïön i 1784, og gjenutgitt i 1792. Hun fikk også trykket en rekke korttekster om det kvinnelige sjeleliv, ofte kamuflert som brev, i forlegger S. Poulsens Morgen-Posten. Charlotte har det insisterende oppgjør mot sværmeri og føleri til felles med sin samtidige kollega Charlotte Dorothea Biehl.
Hennes interesse for brevgenren må ses i forbindelse med at hun selv var en flittig brevskriver. Hun, som var oppdratt på tysk, skal således ha utviklet sitt muntligee dansk i forlovelsesårenes brevveksling. Men det var i tiden også en mer teknisk interesse for det «naturlige», det vil si ukunstlede brev. Interessen for emnet forbandt seg nok med embedsborgerskabets ideologiske avstandtagen til den seremonielle adels- og hoffkultur, men samtidig fikk fremhevelsen av det naturlige brev sivilisasjonskritisk innhold, da genren forbindes med muntlighet og med kvinners mer opprinnelige uttryksform, upåvirket som den var av lærdomskultur og klassisk retorikk. Det var i dette kulturpolitiske klima at kvinnelige romanfigurer var blitt godt stoff at Charlotte Baden kom til orde, skiftevis i eget navn og under anonymitetens dække.