Charles Simon Clermont-Ganneau

Charles Simon Clermont-Ganneau
Født19. feb. 1846[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død15. feb. 1923[1][7][2][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris[5][7]
BeskjeftigelseArkeolog, diplomat, professor, kunsthistoriker, oversetter, dragoman, epigrapher Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège Sainte-Barbe[8]
École nationale des langues orientales vivantes (18641867)[9]
Lycée Louis-le-Grand[8]
Collège de France[8]
FarSimon Ganneau
NasjonalitetFrankrike[10][11]
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Académie des inscriptions et belles-lettres (18891923) (membre ordinaire)[12][9]
Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères[9]
Embassy of France, Ankara (18711872)[9]
Consulate General of France in Jerusalem (18671871)[9]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1875)[6]
Signatur
Charles Simon Clermont-Ganneaus signatur

Avbildning av Mesjastelen som viser inskripsjonen og steinens tilstand.

Charles Simon Clermont-Ganneau (født 19. februar 1846 i Paris, død 15. februar 1923 samme sted) var en fransk orientalist og arkeolog.

Liv og virke

Bakgrunn

Charles-Simon Clermont-Ganneau studerte orientalske språk i Paris ved École des langues vivantes.

Forskerkarriere

Han ble i 1867 sekretær og dragoman (tolk) ved det franske konsulat i Jerusalem. Clermont-Ganneau innla seg her stor fortjeneste ved å oppdage, utgi og tolke den berømte Mesa-innskriften fra Dhiban i Moabitterlandet; hans oversettelse (i Revue Archéologique 1870) var av høy kvalitet.

Clermont-Ganneau oppdaget denne advarselstavle - det er forbudt for uvedkommende å betre tempelet i Jerusalem; nå i Det arkeologiske museum i Istanbul

I 1871 oppdaget han i Jerusalem en advarselsinnskrift som hadde hengt på balustraden utenfor det andre tempelet i Jerusalem. Innskriften var på gammelgresk, og advarte hedninger mot å betre tempelgrunnen. Det stod at dersom de trosset forbudet og likevel gikk inn, ville de bli straffet med døden om de ble tatt. Tavlen som Clermont-Ganneau fant og oversatte, havnet senere i Istanbuls arkeologiske museum.

I 1873 ble han dragoman ved det franske gesandtskap i Konstantinopel. Gjentatte ganger ble han sendt til Syria og andre områder såvel av Frankrike som av England i vitenskapelige øyemed. På oppdrag av Palestine Exploration Fund i 1874 undersøkte han blant annet klippegraver rundt Jerusalem og likeså Paternosterkirken der, og gravde i Emmaus Nikopolis. I 1873/1874 identifiserte stedet for det bibelske Gezer, som han også utgravde. I 1880 ble han konsul i Jaffa. Han ledet også ekspedisjoner til Syria (1881), Kreta (1895) og Elephantine (1906 til 1908).

Charles-Simon Clermont-Ganneau påviste at alle de potteskår med moabittiske innskrifter som museet i Berlin hadde kjøpt, og hvis ekthet ble forfektet av tyske lærde, i realiteten var falske. Han utga i 1885 boken Les fraudes archéologiques en Palestine om dette.

I 1889 ble han medlem av Institut de France og i 1890 professor i semittisk epigrafikk og arkeologi ved Collège de France.

I 1903 var Clermont-Ganneau sentral i teamet som undersøkte den såkalte Saitafernes tiara, som Louvre-museet hadde kjøpt for 200.000 francs. Museet stilte ut tiaraen som en antikk hodepryd. Dette var det mange som trakk i tvil, og ettersom diskusjonen om hvor tiaraen egentlig stammet fra gikk stadig høyere, besluttet den franske regjeringen å nedsette en kommisjon som skulle undersøke gjenstanden, og satte Clermont-Ganneau til å lede kommisjonen. Resultatet ble at tiaraen ble erklært for å være et moderne russisk fabrikat.

Blant Clermont-Ganneaus bokutgivelser kan nevne Album d'antiquités orientales fra 1897, og i 1888 startet han å gi ut Recueil d'archéologie orientale, der han dekket de nyeste oppdagelser, særlig de østerlandske innskrifter. Siden 1900 var han formann og leder for utgivelsen av Répertoire d'épigraphie sémitique. I det franske institutt fortsatte Clermont-Ganneau å (utgitte i Compte-Rendu); blant annet behandlet han papyrusene fra Elefantine.

Skrifter i utvalg

  • La Stele de Mesa, Roi de Moab. Paris 1870 (Digitalisat)
  • L'imagerie phénicienne et la mythologie iconologique chez les Grecs. Paris 1880 (Digitalisat)
  • Etudes d'archéologie orientale, 2 bind, Vieweg, Paris 1880, 1897, (Digitalisat bind 1)
  • Les fraudes archéologiques. Leroux, Paris 1885 (Digitalisat)
  • Palestine inconnue, Paris 1886 (Digitalisat)
  • Recueil d'archéologie orientale, 8 bind, Paris 1888–1924
  • Les antiquités semitiques, Paris 1890 (Tiltredelsesforelesning ved Collège de France; Digitalisat)
  • Album d'antiquités orientales. Paris 1897
  • Archaeological Researches in Palestine 1873–1874, 2 bind, London 1896 (Digitalisat Band 1, Digitalisat bind 2)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Clermont-Ganneau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Clermont-Ganneau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Charles Clermont-ganneau, CTHS person-ID 108651, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15600[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6904864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b BnFs generelle katalog, data.bnf.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Léonore database, www2.culture.gouv.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Léonore database, www2.culture.gouv.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c prosopo.ephe.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e annuaire prosopographique: la France savante, cths.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bibliothèque nationale de France, data.bnf.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ LIBRIS, Libris-URI zw9dhg6h5rm9125, utgitt 12. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Kilder