Charles Garnier

Charles Garnier
FødtJean Louis Charles Garnier
6. nov. 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
tidligere 12. arrondissement i Paris[5][6]
Paris[7]
Død3. aug. 1898[1][3][4][8]Rediger på Wikidata (72 år)
5. arrondissement[9][6]
Paris[7]
BeskjeftigelseArkitekt, arkitekturteoretiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President (Société des amis des monuments parisiens) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts (–1848) (studieretning: arkitektur)
EktefelleLouise Garnier (1858)
BarnChristian Garnier
NasjonalitetFrankrike[10]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avAcadémie des beaux-arts (1874–)
Utmerkelser
6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1896)[11]
Prix de Rome (1848)[12]
Royal Gold Medal (1886)
Offiser av Æreslegionen (1875)[13]
Kommandør av Æreslegionen (1889)[14]
Ridder av Æreslegionen (1864)[14]
Signatur
Charles Garniers signatur
Charles Garnier på Commons
Operahuset i Paris.

Charles Garnier (født 6. november 1825 i Paris, død 3. august 1898 i Paris) var en fransk arkitekt.

Liv og virke

Bakgrunn

Charles Garnier kom fra enkle kår. I Paris gikk han på tegneskole, og begynte i 1842 på arkitekturstudium ved École des Beaux-Arts.[15] Deretter arbeidet han blant annet som tegner for en av samtidens mest kjente og innflytelsesrike franske arkitekter, Eugène Viollet-le-Duc.

Arkitektkarriere

I 1848 vant Garnier Prix de Rome og levde fra 1849 til 1854 i Roma. Dessuten reiste han runst i Hellas og Tyrkia.

I 1858 giftet han seg med Louise Bary (1836–1919); paret fikk to barn, Daniel (1862–1864) og Christian (1872–1898).

Tilbakevendt til Paris var han relartivt ukjent som arkitekt, og det var derfor en overraskelse da han i 1860 vant arkitektkonkurransen for nytt operahus. Han vant oppdraget foran mange mer kjente arkitekter, som til og med sin gamle læremester Viollet-le-Duc. Oppdraget var ett av århundrets største i Paris. Garniers fremste verk ble da også Paris' operahus (1861–74), om hvilket han skrev en monografi i to bind i 1881. Det ble et eksempel på det som ble kalt Stil Napoleon III.

Han tegnet også observatoriet i Nice[16] sammen med Gustave Eiffel, kasinoet i Monte Carlo, dessuten Panorama Marigny (1880/1882[17], etter 1894 Théâtre Marigny), Opéra de Monaco, og sin egen Villa Garnier i Bordighera i italieniserende stil.

Skriftlige arbeider

Garnier har utført grundige klassiske studier og offentliggjort mange arbeider om gresk kunst. Han var en av de fremste representanter for 1800-tallets renessanse- og barokkinspirert arkitektur.[18]

Han siste skrift var L'habitation humaine (1891, med A. Amman).[16]

Garnier ligger begravd på Montparnassekirkegården i Paris.

Verker

Panorama Martigny
  • A Travers les Arts. Causeries et mélanges. Paris 1869 (Internet Archive)
  • Le Théâtre, Paris 1871 (Internet Archive) (zum Bau und zur Nutzung von Theaterbauten)
  • Histoire du Nouvelle Opéra de Paris. 2 bind, Paris 1881 (BNF)
  • Temple de Jupiter Panhellénien à Egine (Restauration des monuments antiques par les architectes pensionnaires de l'Académie de France à Rome). Firmin-Didot, Paris 1884 (HEIDI)
  • med Auguste Ammann: L’Habitation humaine. Hachette, Paris 1891

Litteratur

  • Jean-Michel Leniaud: Charles Garnier. Éditions du patrimoine, Paris 2003, ISBN 2-85822-705-5.
  • Massimiliano Savorra: Charles Garnier in Italia. Un viaggio attraverso le arti. 1848-1854. Il Poligrafo, Padova 2003, ISBN 88-7115-349-9.
  • Bruno Girveau (utg.): Charles Garnier. Un architecte pour un empire exposition présentée à l’École Nationale Supérieure des Beaux-arts, Paris, du 26 octobre 2010 au 9 janvier 2011. Beaux-arts de Paris les Éditions, Paris 2010, ISBN 978-2-84056-342-6.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Garnier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Jean Louis Charles Garnier», Léonore LH//1077/65[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Charles Garnier», RKD kunstner-ID 113228[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 144623, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2083, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500017182, utgitt 7. august 2021, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ AGORHA, AGORHA person/institution ID 77358[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ archives.paris.fr, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 113228, besøkt 13. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Wolf Stadler o. a.: Lexikon der Kunst 5. Gal – Herr. Karl Müller Verlag, Erlangen 1994, ISBN 3-86070-452-4, s. 13.
  16. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
  17. ^ Bernard Comment: The Panorama, Reaktion Books, London, 2003, s. 68
  18. ^ Bra Böckers lexikon, 1975

Eksterne lenker