Charles Alfred Coulson
Født		Charles Alfred Coulson 13. des. 1910[1][2][3] Dudley
Død		7. jan. 1974[1][2][3] (63 år) Oxford[4]
Beskjeftigelse		Matematiker, kjemiker
Embete		Rouse Ball Professor of Mathematics (1952–1972) styreleder (Oxfam, 1965–1971) styreleder (Mathematical Association, 1968–1968) styreleder (Institute of Mathematics and its Applications, 1972–1973)
Utdannet ved		University of Cambridge (1933–1936)[4] Clifton College (1923–1928)[4] Trinity College (1928–1932)[4]
Doktorgrads- veileder		John Lennard-Jones Ralph H. Fowler
Søsken		John Coulson[4]
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		Royal Society (1950–) International Academy of Quantum Molecular Science Royal Society of Edinburgh American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society (1950)[4] Faraday Lectureship Prize (1968)[4] Davymedaljen (1970)[5][4] Tilden Prize (1951)[6][4]

Charles Alfred Coulson (født 13. desember 1910, død 7. januar 1974) var en britisk forsker innenfor feltet teoretisk kjemi og religiös forfatter.

Coulson ble utdannet ved University of Cambridge. Hans interesseområder omfattet matematikk, fysikk, kjemi og molekylærbiologi. Hans bruk av kvantemekaniske metoder for å studere molekylære strukturer førte 1950 til innvalg i det britiske vitenskapsakademiet Royal Society. Han innehadde akademiske stillinger ved Universitetet i St Andrews, University College London, King's College London, og University of Oxford. Ved Oxford var han først professor i anvendt matematikk.^[7] I 1972 ble han den første professor i teoretisk kjemi ved Universitetet i Oxford, og denne stillingen er i dag oppkalt etter ham. Mange framstående teoretiske kjemikere har studert og arbeodet i hans forskningsgruppe, inkludert H. Christopher Longuet-Higgins.^[8]

Coulson skrev flere bøker, men Valence, utgitt av Oxford University Press i 1952, var den som fikk størst gjennomslagskraft. Tredje utgave av Valence ble utgitt etter hans død av Roy McWeeny i 1979. Coulson skrev også flere populærvitenskapelige verker om nukleære og molekylære strukturer.^[8]

Coulson vokste opp i et metodistisk hjem og ble en forpliktet og engasjert kristen i 1930. Foruten hans vitenskapelige arbeider skrev han boken Science, Technology and the Christian (Vitenskap, teknologi og de kristne, 1953) og Science and Christian Belief (Vitenskap og kristen tro, 1955), som integrerte hans vitenskapelige og religiøse syn. Coulson skal etter sigende stå bak utsagnet «God of the gaps» – «Gud for mellomrommene».^[9] Han mente at religiøs tro var vesentlig for ansvarlig anvendelse av vitenskapen. Han var pasifist og totalnekter, men var også forkjemper for fredelig anvendelse av kjernekraft. Han oppmuntret forskere til å bidra til å bedre matproduksjonen i den tredje verden.

Coulson var medlem av Det internasjonale akademi for kvantemolekylær vitenskap^[10] og ble tildelt Royal Societys Davymedalje i 1970 som deles ut for enestående og viktige kjemiske oppdagelser.^[11]

• Linnett, J. W. (mars 1975): «Charles Coulson 1910 – 1974». Chemistry in Britain: 109.
• Hough, Adrian (2006): «Not a Gap in Sight: Fifty Years of Charles Coulson's Science and Christian Belief». Theology 109: ss. 21–27

• O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F.: «Charles Coulson», MacTutor History of Mathematics archive, University of St Andrews.
• Video av en samtale av Ana Simões kalt «Textbooks as Manifestos: C. A. Coulson after Linus Pauling og Robert S. Mulliken»