Chaetosargus

Chaetosargus
	Nomenklatur
	Chaetosargus; Röder, 1894
	Synonymi
	Drasteria Brauer, 1882, ikke Hübner, 1818, Parahermetia Lindner, 1928
	Populærnavn
	våpenfluer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
Underorden	Fluer
Familie	Våpenfluer
	Økologi
Antall arter	4
Habitat	soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Noen arter har larvestadiet i vann.
Utbredelse	Sør-Amerika
	Inndelt i

Chaetosargus er en slekt av våpenfluer.

Utseende

Middelsstore, avlange, gjerne svarte våpenfluer. Antennene er nokså lange.

Levevis

Våpenfluer flyr på varme solfylte dager, fra juni til september, på soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Ofte kryper de rundt i vegetasjonen, framfor å fly. Mange arter tiltrekkes skjermplanter, de voksne lever av pollen og nektar.

Disse artene har stort sett larver som utvikler seg i råtnende plantemateriale.

Potensiale for matproduksjon

Larvene til Hermetia illucens kan ete mange slags organisk materiale. Det har blitt utviklet metoder for produksjon av disse i industriell skala for bruk i dyrefor og potensielt også i menneskemat. Dette er et av de mest lovende forsøkene på bruk av insekter i matproduksjon så langt.

Utbredelse

Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.

Systematisk inndeling

Våpenfluer tilhører overfamilien Stratiomyoidea. De andre familiene i denne gruppen er Vedfluer (Xylophagidae) og Xylomyidae.

Treliste

Fluer (Brachycera)
- Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
  - Gruppe Homeodactyla
    - Overfamilien Stratiomyoidea .
      - Familien Våpenfluer, Stratiomyidae Latreille, 1802
        Underfamilien Hermetiinae Loew, 1862
        Slekten Chaetosargus Röder, 1894^[1]
        Chaetosargus hirticornis (Wiedemann, 1830)^[2]
        
        Chaetosargus robustus (Brauer, 1882)^[3]
        
        Chaetosargus secundus (Albuquerque, 1955)^[4]
        
        Chaetosargus seitzi (Lindner, 1928)^[5]

Referanser

^ Röder, V. von (1894). «Chaetosargus nov. gen. dipterorum» (PDF). Wiener Entomologische Zeitung. 13: 169.
^ Wiedemann, Christian Rudolph Wilhelm (1830). Aussereuropäische Zweiflügelige Insekten. 2. Besøkt 21. april 2020.
^ Brauer, F. (1882). «Die Zweiflugler des Kaiserlichen Museums zu Wien. II.». Denkschriften der Akademie der Wissenschaften in Wien. 44 (1): 59-110, pls.1-2.
^ Albuquerque, D.O. (1955). «Duas novas especies de Hermetiinae do Brasil (Diptera, Stratiomyidae)». Revista Brasileira de Entomologia. 3: 129–135.
^ Lindner, E. (1928). «Die von Prof. Dr. A. Seitz in Brasilien gesammelten Stratiomyiden (Ins. Dipt.)». Senckenbergiana. 10 (6): 235–244.

Kilder

Rozkosny, R. 1973. The Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 1. Scandinavian Science Press Ltd.
Rozkosny, R. 1997. Family Stratiomyidae. Side 387 411 i Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Vol. 2. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

(en) Chaetosargus i Encyclopedia of Life
(en) Chaetosargus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chaetosargus hos ITIS
Tree of Life - Våpenfluer, (Stratiomyidae) (engelskspråklig)
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata

[Röder1894-1] Röder, V. von (1894). «Chaetosargus nov. gen. dipterorum» (PDF). Wiener Entomologische Zeitung. 13: 169.

[Wiedemann1830-2] Wiedemann, Christian Rudolph Wilhelm (1830). Aussereuropäische Zweiflügelige Insekten. 2. Besøkt 21. april 2020.

[Brauer1882-3] Brauer, F. (1882). «Die Zweiflugler des Kaiserlichen Museums zu Wien. II.». Denkschriften der Akademie der Wissenschaften in Wien. 44 (1): 59-110, pls.1-2.

[Albuquerque1955-4] Albuquerque, D.O. (1955). «Duas novas especies de Hermetiinae do Brasil (Diptera, Stratiomyidae)». Revista Brasileira de Entomologia. 3: 129–135.

[Lindner1928b-5] Lindner, E. (1928). «Die von Prof. Dr. A. Seitz in Brasilien gesammelten Stratiomyiden (Ins. Dipt.)». Senckenbergiana. 10 (6): 235–244.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

PROFILPELAJAR.COM