Cellulitter (en: cellulite), appelsinhud eller vaffellår er de typiske ujevnhetene i underhudsfettet som spesielt kvinner får på lår, sete og mage. Cellulitter må ikke forveksles med hudinfeksjonen cellulitis (cellulitt). En rekke behandlingsmetoder er foreslått, men de fleste har minimal virkning. Trening, fettfattig kosthold og god kroppspleie synes å ha en effekt.^[1][2]

Årsaken tar med endringer i metabolismen, fysiologi, diett og treningsvaner, fedme, kjønnsspesifikk dimorf hudarkitektur, endring av bindevevsstruktur, hormonelle faktorer, genetiske faktorer, mikrosirkulasjonssystemet, den ekstracellulære matrisen og inflammatoriske endringer.^[3]

Hormoner har en dominerende rolle i dannelsen av cellulitt. Østrogen ser ut til å være det viktigste hormonet, men det finnes fortsatt ikke noen bevis som støtter denne påstanden. Andre hormoner - insulin, katekolaminene adrenalin og noradrenalin, skjoldbruskkjertelhormoner og prolaktin antas å være med på utviklingen av cellulitt.

Det kan være genetisk element i utviklingen av cellulitt. Forskere har kommet frem til polymorfier i angiotensinkoverterende enzym (ACE) og hypoksi-induserbare faktor 1A (HIF1a) gener.^[4]

Kjønn, etnisitet, biotype, distribusjon av subkutant fett og predisponering for lymfe- og sirkulasjonsinsuffisens kan bidra til cellulitt.

En stressende livsstil fører til økt nivå av katekolaminer, som har vært forbundet med utvikling av cellulitt.

Cellulitt er en multifaktoriell tilstand^[5], som kan være motstandsdyktig mot behandlinger. Sett bort fra aktuelle produkter (kremer, salver) og injuserbare stoffer (kollagenase), er behandlinger for cellulitt en ikke-invasiv behandling som mekanisk sug eller massasje. Energibaserte enheter inkluderer ultralyd^[6], laser og pulserende lysanordninger.^[7] En kombinasjon av mekaniske behandlinger og energibaserte prosedyrer er ofte brukt. De mer innvassive "underavsnitt"-teknikkene bruker en nål til å skjære gjennom fiberbåndene i bindevevet. Underskjæringsprosedyrer (manuell, vakuumassistert eller laserassistert) utføres i spesialklinikker med lokalbedøvelse.^[8]

Begrepet ble først tatt i bruk på 1920-tallet av spa- og skjønnhetsbransjer for å markedsføre tjenestene sine. Begrepet ble synlig i engelskspråkelige publikasjoner på slutten av 1960-tallet med referansen i magasinet Vogue, «Som en rask vandrende fisk, har ordet cellulitt krysset Atlanterhavet.»^[9] Medisiner for cellulitter (behandlinger som et medisinsk problem) var populært en stund når de holdt på med kosmetiske behandlinger.