PROFILPELAJAR.COM

En tidlig framstilling av William Jones' *Caïssa*

Caïssa (eller Kaissa) er en mytisk figur. Hun hevdes opprinnelig å ha vært en trakisk dryade (skognymfe) i antikken. Senere ble hun anakronistisk framstilt som en særegen gudinne for sjakkspillet, hvilket er den rollen hun har i dag. Det er lite som tyder på at Caïssa har antikk opprinnelse, og hun var således en nyvinning under renessansen, oppfunnet av den italienske poeten Marco Girolamo Vida.

Vidas dikt

Caïssa ble først nevnt i et 658-linjers dikt kalt «Scacchia, Ludus», publisert i 1527 av Marco Girolamo Vida (også kalt for Marcus Hieronymus Vida). Vida beskriver i et latinsk heksameter et parti sjakk mellom Apollon og Merkur bevitnet av de andre greske gudene. I diktet blir tårnene beskrevet som rustningskledde howdaher på montert på ryggen til elefanter, og løperne ble beskrevet som bueskyttere;

Tum geminae, velut extremis, in cornibus arces

hinc atque hinc altis stant propugnacula muris

quae dorso immanes gestant in bella elephanti.

«Deretter tvilling, som om ved slutten, festninger i hjørnene, her og der står festningsvoller med høye murer, umåtelige, blir båret i krigen på elefantenes rygger.»

En uautorisert utkast på 742 linjer som hadde lekket ut ble utgitt i 1525. Teksten i denne versjonen av diktet er ganske annerledes. Caïssa blir kalt Scacchia, tårnene blir kalt kykloper, og løperne blir kalt for kentaur-bueskytter.

Dette har bidratt til de moderne navnene «tårn» og formen til de europeiske sjakkbrikkene. I en kort periode ble også tårnet kalt for «elefant» av enkelte sjakkspillere, og løperen for «bueskytter». I Tyskland ble ordet Scütze (bueskytter) et vanlig brukt ord helt til det ble erstattet av Läufer (løper) på 1700-tallet.^[1]

William Jones' dikt

Figuren Caïssa ble gjenbrukt i 1763 i diktet Caïssa komponert et latinsk heksameter av orientalisten og filologen William Jones.^[2] Diktet baserer seg på Scacchia ludus (Sjakkspillet), skrevet i 1510 av den nevnte poeten Vida, og hvor nymfen blir kalt for Scacchis.^[3]^[4]^[5] Jones utga også en engelskspråklig utgave av diktet.^[6]^[7]^[8]

I diktet kontrer Caïssa innledningsvis fremstøtene fra krigsguden Mars. Forsmådd søker Mars hjelp fra idrettsguden Euphron, bror av Venus/Afrodite, som skaper sjakkspillet som en gave til Mars for å forsøke å vinne Caïssas gunst.

Moderne bruk

Caïssa blir referert til i sjakkommentarer. Garry Kasparov bruker denne referansen nå og da, særlig i dens episke My Great Predecessors i fem bind. Det har også blitt brukt som et fast uttrykk for å være heldig, «Caïssa var med meg», eller når man vil ønske noen lykke til i et vanskelig sluttspill eller etter et uklart offer, «Caïssa være med deg/stå deg bi».^[9] Det første (russiske) sjakkprogrammet som vant verdensmesterskapet for sjakkprogrammer i 1974 het Kaissa.

Referanser

^ Murray, H. J. R. (1913): A History of Chess, Benjamin Press (først utgitt av Oxford University Press), ISBN 0-936317-01-9
^ Brace, Edward R. (1979): An Illustrated Dictionary of Chess, Hamlyn,, ISBN 0-600-32920-8, s 52
^ About chess: Caissa Arkivert 19. august 2006 hos Wayback Machine.
^ Brief notes on the history of chess 1500 Arkivert 2. mai 2008 hos Wayback Machine., Chess-poster.com
^ Caïssa Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine. chessworld.org
^ Caïssa Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine., chessworld.org
^ Philidor, A. D (1777): Systematic introduction to the game and the analysis of chess (L’analyze des échecs) (5. utg.), London, s. 12–20
^ Engelsk oversettelse av diktet
^ Kasparov, Garry (2003): Garry Kasparov on My Great Predecessors, del 1 (1. utg.), Everyman Chess, ISBN 1-85744-330-6