Caspar Holten Jensenius

Caspar Holten Jensenius
Født17. sep. 1821[1]Rediger på Wikidata
Hørby Sogn[1]
Død19. feb. 1902[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Nordstrand[2]
BeskjeftigelseAgronom Rediger på Wikidata

Caspar Holten Jensenius (1821–1902) var en danskfødt norsk landbruksskolelærer og statsagronom. Han var en av de første reiseagronomene som reiste rundt i Norge for å hjelpe bøndene med å modernisere jordbruket. Særlig interesserte han seg for storfeavlen. Han var en foregangsmann for å opprette meierier og arrangere dyrskuer.

Slekt

Han var sønn av sogneprest til Hørby i Holbæks amt Christian Christopher Jensenius (død 1824) og Marie Elisabeth Møller. I 1862 ble han gift med Larissa Susanna Nicoline Clasen.

Liv

Jensenius var elev ved en latinskole i København, men på grunn av svake øyne måtte han avbryte studiene og fikk jordbruksutdannelse. Fra 17- til 20-årsalderen var han bruksfullmektig på en stor herregård på Sjælland, før han i 1842 fikk en friplass ved landbruksinsituttet på Haraldslund i Jylland. Han tok eksamen med utmerkelse i 1845, og studerte deretter veterinærvitenskap og kjemi i København.

Våren 1846 kom han til Norge, hvor han var blitt ansatt som lærer ved det nyopprettede Bratsbergs amts landbruksskole. Skolen holdt først til på Bamble prestegård, senere på Mæla i Gjerpen. Han var der til høsten 1850, da han ble lærer og medbestyrer ved en privat landbruksskole på Bryn i Østre Aker.

Våren 1852 ble han ansatt av Kristians og Hedemarkens amts amtsformannskaper til å undersøke landbruksforholdene og gi veiledning for bøndene. Resten av sin karriere virket han i offentlig tjeneste, fra 1863 som statsagronom. Denne stillingen beholdt han til 1890. I disse årene var han stadig på reise i hele Norge, mest i de nordlige landsdelen (fra Nordvestlandet og Østerdalen til Finnmark). Han foretok også flere reiser til utlandet med støtte fra staten, for eksempel til Sveits i 1855.

Verk

Et skrift av Jensenius rettet mot mormonismen (Kristiania 1856).

Jensenius utga en rekke skrifter om emner fra jordbruk og storfeavl. Innberetningene fra reisene hans gir detaljerte beskrivelser av tilstanden i det norske jordbruket ved midten av 1800-tallet. Sigvald Hasund mener Jensenius var «ikkje so lite lik Eilert Sundt i sine synsmaatar og i sitt yrke».[3]

I 1856 utarbeidet han en plan for å forbedre fedriften i Norge på oppdrag fra Selskapet for Norges Vel. Han var medlem av selskapets representantskap fra 1858. I 1856 deltok han som representant for Selskapet for Norges Vel i planleggingen av Rausjødalen meieri i Tolga,[4] Norges første meieri. I 1862 utga han et lite skrift om «Meieriene i Nordre Østerdalen».

Jensenius var en dypt religiøs mann.[5] Han deltok i agitasjonen mot mormonismen på 1850-tallet med flere småskrifter.[6] I denne saken samarbeidet han med Ole Vig og Eilert Sundt.[7]

Utmerkelser

Jensenius fikk kong Oskar IIs landbruksmedalje i sølv i 1882.

Referanser

  1. ^ a b Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Syn og segn. 1932. s. 248. 
  4. ^ Kaus, Kristian (1996). Viktige trekk fra Norges vels historie 1809-1995. Det kgl. selskap for Norges vel. s. 21. ISBN 8271151002. 
  5. ^ «Nationen». Oslo. 3. april 1946. 
  6. ^ Semmingsen, Ingrid (1941). Veien mot vest. (2. oppl. 1942). s. 442. 
  7. ^ Høverstad, Torstein (1953). Ole Vig. Norrøn livskunst. s. 217. 

Litteratur