Midt på 1920-tallet var han ansvarlig for skoleringsvirksomheten innen NKPs sentralstyre.[4] I årene 1928 til 1929 var han redaktør i NKUs avis Klassekampen. Han var også medarbeider i NKPs aviser Norges Kommunistblad og Arbeideren.
Fra 1930 til 1933 var Aasebø MLS-elev ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva, Kominterns kaderskole. Han fungerte også som tolk ved norsk delegasjonsbesøk.[5] Det var vanlig at uteksaminerte eller viderekomne elever bidro i undervisningen, og Aasebøe underviste ved den skandinaviske KUNMZ-seksjonen.[6]
Under krigen ble han tatt av tyskerne og sendt til Sachsenhausen, senere til Bergen-Belsen der han døde av tyfus like før krigen var slutt. Aasebøe var blant de sentrale, falne NKP-medlemmer partiet æret ved en egen høytidelighet i 1945.[7]
Etter krigen fikk den skjebnesvangre fangeforsendelsen til Bergen-Belsen et etterspill. Fire kjente norske Sachsenhausen-fanger måtte i 1946 møte for en såkalt æresrett, anklaget for å ha angitt både Aasebø og de to kommunistene Kristian Mugaas og Kåre Hagen som også måtte bøte med livet. De tre hadde vært tillitsmenn for de norske fangene. Angiveriet skulle være årsaken til fangetransporten, og på dette viset ha forvoldt deres død. De tiltalte ble frikjent, men saken har siden vært et stridstema.[8][9]
^Side 416, Per Maurseth: Gjennom kriser til makt (1920-1935), Tiden (1987)
^Side 142. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
^Side 128, 130. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
