Cape Royds er mørk fjellodde lengst vest på Rossøya i Antarktis som stikker ut i McMurdo-sundet. Stedet ble oppdaget under Discovery-ekspedisjonen (1901–1904) og navngitt etter løytnant Charles Royds i Royal Navy som fungerte som meteorolog for ekspedisjonen.

Nimrod-ekspedisjonen (1907–1909) under ledelse av Ernest Shackleton oppførte en hytte på Cape Royds. Hytta ble restaurert i januar 1961 av newzealandske myndigheter og er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Hele området er definert som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 157) i egenskap å være ett av de viktigste områdene for menneskelig aktivitet i Antarktis og et symbol på den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger.^[1]

Shackleton hadde først forsøkt å finne en ilandstigningsplass på King Edward VII Land, men seilte inn McMurdo-sundet da dette mislyktes. Han bestemte seg for å bygge en hytte på Cape Royds, en liten odde 38 kilometer nord for Hut Point der Scott hadde holdt leir under Discovery-ekspedisjonen. Hytta ble benyttet til overvintering i 1908 for hele landekspedisjonen. Før ekspedisjonen forlot hytta, satte de den i stand og etterlot ett års proviant for 15 personer til fri benyttelse for senere ekspedisjoner.^[2]

Scott kunne ha brukt hytta som hovedleir under Terra Nova-ekspedisjonen, da isproblemene han hadde opplevd på Hut Point neppe ville gjentatt seg, men han hadde blitt enig med Shackleton at de ikke skulle benytte hverandres fasiliteter. Det eneste besøket til Shackletons hytte under Scotts sydpolsekspedisjon ble foretatt av Raymond Priestley, som hadde forlatt hytta to år tidligere som medlem av Shackletons ekspedisjon.