PROFILPELAJAR.COM

Se også: Bøn stasjon og Bøn Fotballklubb i Eidsvoll.

Bönklosteret Khyungpori Tsedruk i Nord-Tibet

Bøn er en tibetansk religion som inneholder flere myter fra før buddhismen ble innført i det 8. århundre. Religionen har overlevet frem til våre dager i forskjellige former.

Bøn var sterkt preget av sjamanisme og animisme. Ordet Bøn betyr «sannheten», «virkeligheten» eller «sann lære» for tilhengere av Bøn, på samme måte som Chø (sanskrit dharma) betyr det for tilhengere av tibetansk buddhisme. Med spredningen av buddhismen i Tibet oppstod en gjensidig påvirkning mellom bøn og buddhismen. Elementer fra bøn-sjamanisme ble innført i den tibetanske formen for buddhisme, mens buddhismens sterke filosofiske preg ble overtatt av bøn. Bøn-læren ble etterhvert så endret at det i dag bare finnes forskjeller i terminologi og ikonografi, mens den filosofiske bakgrunnen i bøn og tibetansk buddhisme er nesten lik. På denne måten overlevde bøn-religionen i flere århundrer med buddhistisk dominans. Buddhismen var i mange århundrer statsreligionen i Tibet. Den nåværende tibetanske regjeringen i eksil anerkjente i 1977 bøn som den femte store åndelige tradisjonen i Tibet.

Historie

Frem til det 7. århundre kunne bøn-troen hovedsakelig finnes i Zhang-Zhung, en kongedømme i området rundt Kailasha-fjellet i vest-Tibet. Kongedynastiet fra Zhang-Zhung overlevde ikke erobringsfelttoget fra den sentraltibetanske kongen Trisong Detsen i det 8. århundre, og det endte med døden for kong Ligmincha (Ligmirya). Ved innføringen av buddhismen i Tibet sent i det 8. århundre fikk bøn sterk konkurranse og kom under sterkt press. Buddhismen fikk mer og mer innflytelse i kongehuset av Trisong Detsen. Frem til denne tiden har bøn-lamaer vært ansvarlig for viktige seremonier som begravelsesritualene for kongehusets medlemmer. Den bøn-troende tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 936–942) forsøkte derfor å utrydde buddhismen i Tibet. Han ble drept i 942, bare noen få år etter maktskiftet, og Tibet styrtet inn i en lengre periode med politisk ustabilitet. Langdarma hadde ingen sønner og kongedynastiet endte med hans død. Dette mordet førte til at bøn ble fortrengt til den øst- og vestlige delen av Tibet. Kanskje var det på denne tiden med politisk ustabilitet at den betydningsfulle gjensidige utvekslingen av religiøse elementer mellom den buddhistiske Nyingma-tradisjonen og bøn fant sted. Noen av de tantriske guddommene finnes i begge tradisjoner. Dzogchen (den store fullkommenhet), læren om det høyeste tantra i Nyingma finnes også i bøn, men ifølge religiøse overleveringer i begge tradisjoner stammer disse elementene fra forskjellige kilder.

Siden det 11. århundre begynte deler av bøn å reformere seg. Tilhengerne utviklet et systematisk læresystem og innførte ordinasjon for munker og nonner, som er ganske likt buddhismens klostertradisjon.

«Yungdrung»-bøn, en gren av bøn, påberoper seg at Shenrab Miwoche (født i 1856 f.kr.) er grunnleggeren av overleveringen. Han skal ha stoppet blodige offerritualer til guder i Tibet og erstattet disse med symbolske ofringer. I 1405 ble klosteret Menri grunnlagt av lama Nyamed Sherab Gyaltsen. Dette klosteret ble sammen med klosteret Yungdrung Ling det mest betydningsfulle klosteret for bøn. Bøn ble i likhet med alle de andre buddhistiske tradisjonene i Tibet nesten utslettet under den kinesiske kulturrevolusjonen. Ikke et eneste Bøn-kloster sto uskadet igjen på denne tiden. Hovedklosteret menri ble senere flyttet til Dolanji i India.

Nylig har Hans Hellighet Dalai Lama anerkjent Bön som den femte av de spirituelle tradisjonene i Tibet. Det vil si allerede i sin femte inkarnasjon som Dalai Lama, Lozang Gyatso, erklærte Dalai Lama Bön-tradisjonen som en rettmessig skole.

Bøn-tradisjoner

Bøn finnes i dag i tre forskjellige tradisjoner, som er mer eller mindre organisert.

Gammel bøn

Gammel bøn overleverer den opprinnelige folketroen i Tibet, fra tiden før buddhismen ble innført. I gammel bøn er det mange sjamanistiske elementer og animistiske praksiser. Å beherske og kontrollere naturfenomer og naturguder gjennom magiske ritualer spiller en viktig rolle. Opprinnelsen går lang tilbake i tiden, til den mytologiske forhistorien. De fleste bøn-tekstene ble sterkt forandret over tid og gjennomgikk en tilpasning til det buddhistiske synet. I dag er det svært vanskelig å rekonstruere den opprinnelige læren av gammel bøn. Bare noen få ritualtekster er relativt uforandret.

Yungdrung-bøn / Evig bøn

Svastikaen (tibetansk *Yungdrung*) er et lykkebringende symbol i bøn og ble navnet til Yungdrung–bøn-tradisjonen

Yungdrung-bøn (Svastika-bøn), også kalt Evig bøn ble grunnlagt av læremesteren (Tonpa) Shenrab Miwoche. I denne tradisjonen har Shenrab Miwoche samme betydning som Buddha Shakyamuni i buddhismen. Taphiritsa og Drenpa Namkha er andre viktige historiske mestere i Yungdrung-bøn. Den tradisjonelle læren i Yungdrung-bøn omfatter 200 verker, som blant annet omhandler filosofi, helbredelse, metafysikk og kosmologi. Særlig de filosofiske tekstene er svært beslektet med filosofien som er kjent fra buddhismen. Læren om karma og gjenfødsel erstattet troselementer fra gammel bøn. Guddommer ble enten introdusert som meditasjonsguddommer (såkalte yidam-guddommer) eller integrert som beskytterguddommer i Yungdrung-bøn. Læresystemet i Yungdrung-bøn er oppdelt i de såkalte «ni veier», «fire porter og et skattkammer» og i «den ytre, indre og hemmelige læren». Den siste delen er basert på sutra, tantra og dzogchen, nokså likt systemet i nyingma-tradisjonen. Men det finnes tegn på at den høyeste læren, «dzogchen», eksisterte allerede i zhang zhung. Ifølge nyingma-tradisjonen stammer dzogchen fra Oddyana (der Pakistan og Afghanistan ligger i dag) og ble først undervist av Garab Dorje. I bøn-tradisjonens lære finner man også læren kalt Zhang Zhung Nyan Gyud, den eldste overleveringen av et bøn-meditasjonssystem.

Bøn-religionens åndelige leder er i dag Lungtok Tenpai Nyima, Menri-klosterets 32. abbed, som lever i eksil i Dolanji i Himachal Pradesh i India. De kanskje mest kjente læremestere i yungdrung-bøn er Yongdzin Tenzin Namdak Rinpoche og Tenzin Wangyal Rinpoche, hans viktigste elev. Begge to underviser i vesten også. Den kanskje mest berømte bøn-mesteren i den yngre historien var Shardza Tashi Gyaltsen. Han er også kjent i forbindelse med rime-bevegelsen og hadde mange buddhistiske disipler. Ifølge overleveringen skal han har manifestert den såkalte regnbuekroppen ved sin død. Han skal ha oppløst kroppen sin omkring år 1930, over en tidsperiode på en uke, i kroppens energetiske elementer (lys). Dette fenomenet er kjent i bøn og i den tibetanske buddhismen som det høyeste resultatet av Dzogchen-praksis. Det finnes en beskrivelse fra vitner på hvordan det hendte i boken «Heartdrops of Dharmakaya».

Ny bøn

Ny bøn, også kalt «reformert bøn», kan klassifiseres som en lære et sted mellom Yungdrung-bøn og den buddhistiske Nyingma-tradisjonen. Ny bøn utviklet seg i 14. århundre, ut av en syntese av Yungdrung-elementer og elementer fra Nyingma. I det 8. århundre, på den tiden da buddhismen ble innført i Tibet, ble ikke bare buddhistiske skrifter samlet og oversatt til tibetansk, men også skrifter fra bøn. Disse skriftene ble ikke inkludert i den buddhistiske læresamlingen, men ble skjult av Padmasambhava, den legendariske grunnleggeren av tibetansk buddhisme, for å bevare dem for fremtiden. Disse såkalte «skjulte skattene» av bøn (Terma) ble først oppdaget i det 14. århundre. Innholdet er ikke buddhistisk, men skiller seg samtidig fra skrifter i Yungdrung-bøn. Yungdrung-Lingpa var en berømt mester i Ny bøn, og han er bedre kjent under sitt buddhistiske navn Jamgon Kongtrul Lodrø Thaye.

Litteratur

Tibet. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Per Kværne. Bokklubben, 2005. XLVIII, 235 s. (Verdens hellige skrifter; 34). ISBN 978-82-525-6003-9; ISBN 82-525-6003-2

Bru-sgom rGyal-ba g.yung-drung: The Stages of A–Khrid Meditation – Dzogchen Practice of the Bon-Tradition. Library of Tibetan Works and Archives. Dharamsala 1996. ISBN 81-86470-03-4
Andreas Gruschke: The Cultural Monuments of Tibet’s Outer Provinces. Kham – Volume 1. The TAR Part of Kham (Tibet Autonomous Region). White Lotus Press, Bangkok 2004, S. 80–84. ISBN 3-89155-313-7
Tenzin Wangyal Rinpoche: The Tibetan Yogas of Dream and Sleep. Snow Lion Publications, Ithaca, NY 1998. ISBN 1-55939-101-4
Shardza Tashi Gyaltsen, Lopon Tenzin Namdak: Heart Drops of Dharmakaya. Snow Lion Publications, Ithaca, NY 1993. ISBN 1-55939-172-3
John Myrdhin Reynolds (Vajranatha): Oral Tradition From Zhang-Zhung. Vajra Publications 2005,