Bråtengata 11 (Moss)

Bråtengata 11 (Moss)
LandNorge
StedMoss
Historiske fakta
FormålKolonialhandel og arbeiderbolig
FerdigstiltFør 1880
Bygningsdata
Etasjer2 etasjer
Kart
Kart
Bråtengata 11 (Moss)
59°25′56″N 10°38′57″Ø

Bråtengata 11 er et trehus på Jeløya i Moss kommune. Huset har to etasjer og fire leiligheter. Bygningen er nå et verneverdig bygg og et kulturminne. Tidligere på 1900-tallet var huset en kolonialhandel. Bygget har også blitt brukt som arbeiderbolig. Og selve Bråtengata har vært en del av industrialiseringen i Moss.

Historie

Bråtengata het opprinnelig Søndre Jeløy Gade fram til 1882. Det er trolig den eldste gata på Jeløya, og den førte opp til tidligere Bråten gård derav navnbytte. Bråtengata ble tidligere skrevet Braatengaden, etter dansk skrivemåte i tillegg til at husene hadde andre husnummer enn i dag. Bråtengata 11 het derfor Braatengaden 15 fra 1882 til ett stykke ut på 1900-tallet. Det var hele tre butikker i Bråtengata, og en av de i Bråtengata 11. Kolonialhandelen Mathisen. På ett tidspunkt var det også en urmaker i bygget som var lokalt kjent, urmaker Kitten Wennersten. [1][2]

Industrialiseringen i Moss

Bråtengata var en del av ett arbeiderstrøk der de fleste jobbet innenfor mølleindustri, papirindustri og verftsindustri. Det var også arbeiderboliger tilknyttet glassverket. Fra 1930-årene var det 15-25 industribedrifter i sentrum som kunne ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker. Fra 1850-tallet begynte etableringen av mølleindustrien i byen. Samtidig som utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de mest sentrale møllebyene i landet. I 1883 ble cellulosefabrikken M.Peterson & Søn satt i drift som den første fabrikken i landet til å produsere sulfatcellulose. På det meste var det nærmere 1000 ansatte på fabrikken. Moss var en typisk norsk industriby på denne tiden. [3][4]

Familien Christiansen

Mellom 1880 og 1883 flyttet Thorvald Christiansen inn i Bråtengata 11 med familien hans fra Hobøl. Thorvald ble født 2. juni 1847 og døpt i Hobøl Kirke 4. juli 1847. [5]Bråtengata 11 het den gangen Braatengaden 15. Han var en skipstømmermann, og kona hans, Alette Larsdatter, var en handelsbetjent. Før de flytta inn hadde de fått to barn, og i årene fram til 1898 får de åtte til, totalt 6 døtre og 4 sønner. Alette åpner en kolonialbutikk på samme adresse. På samme tid bodde kunstneren Edvard Munch i Moss, og han var stamkunde i butikken hennes. To av hennes døtre jobbet også i handelen og ble brukt som Munchs modeller i noen malerier. I 1924 dør Thorvald Christiansen, 76 eller 77 år gammel. Mellom 1924 og 1932 tar datteren hans, Anna Karoline Christiansen, over eiendommen.[6][7][8][5][9]

Generell informasjon om eiendommen

Kulturminne-ID 237503
Oppført/ endret (år) Bygget før 1880
Byggestil, materialer Synlig teglstein som brannmur på endeveggen.

Bygningen ligger plassert tett langs gateløpet. Inngår i en trehusbebyggelse av 1 til 2 etasjes hus fra 1800-tallet, der mange av bygningen har behold sitt opprinnelige uttrykk med båkgårdsmiljø.

Antall etasjer 2
Matrikkelnummer 11
Gård/ Bruk 1/784

[10][8]

Referanser

  1. ^ «Bråtengata – Mossehistorien». 6. mars 2023. Besøkt 18. oktober 2024. 
  2. ^ «Bråtengata ved folketellingen i 1900». mosshistorielag.no. Besøkt 18. oktober 2024. 
  3. ^ «Industri i Moss – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. oktober 2024. 
  4. ^ «Peterson – Moss byleksikon». mossbyleksikon.no. Besøkt 18. oktober 2024. 
  5. ^ a b www.familysearch.org https://www.familysearch.org/tree/person/timeline/LWMF-DXJ. Besøkt 18. oktober 2024. 
  6. ^ «001 Thorvald Christiansen - 001* - 041* Braatengate 15 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 14. oktober 2024. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 18. oktober 2024. 
  8. ^ a b Eilert Hansen - Moss Historielag
  9. ^ «Family History Search med historiske dokumenter - SuperSearch». MyHeritage (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  10. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 18. oktober 2024.